-- annonse --
Spillerutvikling
ØVELSE: Et eksempel på en slik oppgave er 6×3 i midtsirkelen , vist i denne videoen av: KAI BARDAL
Reidar Schjei
Reidar Schjei

932 57 318

Fotballdykket.no har intervjuet Kai Bardal 35 år gammel utdannet ingeniør, og assistenttrener for futsallandslaget. Han har vært med på å vinne seriemesterskapet i futsal fire ganger med Vegakameratene futsal hvor han også er nordisk mester fra 2014 og UEFA futsal cup-deltager fire ganger på rad. Han er assistenttrener i laget fotballklubben Kvik i Trondheim (4. divisjon), trener for Utleira futsal.

Innledning

Fotballdykket.no ved Anders Johansson har stilt Kai Bardal 15 spørsmål rundt «posisjonsspill» et tema som tidligere er omtalt her på fotballtreneren.no flere ganger og sist i august gjennom artikkelen «Dypdykk i Barcelonas utviklings tanker»

Vi begrenser oss til å ta med noen av spørsmålene og svarene Bardal gir resten kan du lese i bloggen fotballdykket.no til slutt her.

Hvordan ble du interessert i posisjonsspill?

- Den viktigste enkelthendelsen som har påvirket meg var nok da jeg var på UEFA-seminar med noen av verdens beste futsaltrenere. Den portugisiske landslagstreneren Jorge Braz hadde en økt der han kjørte 1×1 og keepere på en liten bane og knyttet alt opp mot en helt standard spilleprinsippmodell.
Å se en verdensklassetrener jobbe så til de grader generelt med en så redusert situasjon traff en nerve. Etterpå grublet jeg mye på dette med posisjonsfordel.

Det har nok også vært avgjørende for interessen at jeg av andre årsaker gjorde mye hjemmelekse med noen typer basisferdigheter i en periode. Da jeg hadde skaffet meg et brukbart bilde av hvordan en kan ta mot ballen og ha en kroppsorientering og et synsfelt som gjør at en kan spille framover, ga det straks mer fornuft at en – i Cruyffs ord – «kan spille med fordel, ikke bare på grunn av pasningen, men på grunn av posisjonen sin på banen og måten en plasserer kroppen».

Hva er viktig for å lykkes med posisjonsspill? 

Formasjon i seg selv er ikke avgjørende, men en god regel er å alltid starte med overtall mot første forsvarslinje (2×1, 4×3, 3×2 etc.). Om det ikke påvirker formasjonsvalg på noe overordnet nivå så kan det påvirke fasongen til laget under kamp. En forsvarslinje er egentlig en tenkt horisontal linje gjennom en forsvarer eller en gruppe forsvarere som er posisjonert på lik høyde i banen. Siden mange lag presser med mange spillere på samme forsvarslinje betyr det i praksis det samme som forsvarsledd i en del tilfeller.

Det viktigste med tanke på spillere er at alle sammen er komfortable med å ha ballen selv om motstanderen er nærme. Et grunnleggende konsept er å prøve å tiltrekke seg motstanderen for å finne rom andre steder. Hvis du aldri har ballen med motstanderen nært deg, er det vanskelig å flytte motstanderen dit du vil og finne rom andre steder. I min erfaring er dette ganske lærbart. Om spillerne føler de vet hvordan de skal ta mot ballen har de ganske lave skuldre for å få den selv om det kommer en forsvarer. Mye av treningsarbeidet rettes mot å kunne ha ballen og gjøre noe uten å bruke mange meter på det. Spillere som kan ta mot ballen og snu og spille videre på andre berøring, uten mellomsteg, har jevnt over litt flere alternativer og tar litt bedre beslutninger. Hver spiller må kunne lese hvor den mulige overlegenheten er.

Det er også en stor fordel å ha noen som kan gå forbi en motstander med ballen, siden det er mye lettere å angripe hvis det av og til er nok å lage en ren 1×1.

Hvordan ser en typisk økt ut for å øve på sentrale elementer i posisjonsspill?

En typisk økt starter med generell oppvarming, som er den eneste aktiviteten vi har uten ball. Deretter vil vi typisk sett fullføre oppvarmingen med ball, men uten motstand. I de aller fleste tilfellene er det variasjoner over temaet pasning/snu med ball/gjenlegg/3.mannsløp. Vi er ganske opptatt av å kommunisere med pasningene, det vil si at en pasning skal spilles med en hastighet som er tilpasset situasjonen til han som tar mot den og at den i enkelte tilfeller skal gå til en viss fot. Det er for all del breddefotball vi driver med og feil vil forekomme, men vi tror likevel det er utviklende å ha gode intensjoner bak hvert trekk.

Etterpå er det som oftest en possession-oppgave, eller – hvis det forberedes kamp – spill mot mål. Spill mot mål vil gjerne skje i soner der antallet på angripende og forsvarende lag i hver sone tar utgangspunkt i det vi forventer i kommende kamp. Eventuelt benytter vi andre betingelser for å øve på et tema i mest mulig reelt spill. Til slutt er det spill mot to mål. Varighet og størrelse varierer. Som regel er veldig mye av økten utenom oppvarmingen lagt opp rundt ulike former for spill.

Hva med retning i possession-oppgavene, er det noe dere vektlegger?

Det hender vi spiller possession med retning, men de fleste oppgavene er uten retning. Et eksempel på en slik oppgave er 6×3 i midtsirkelen. Vi føler vi har nok referansepunkter i en slik organisering. Spesielt siden vi jobber med akkurat det samme i spill mot mål etterpå.

Øvelse Kai Bardal 2

Ønsker du å lese hva Bardal svarer på de andre 12 spørsmålene trykk linken fotballdykket.no «Temaintervju med Kai Bardal om posisjon spill av Anders Johansson.

For de av våre lesere som jobber innenfor barne. og ungdomsfotballen anbefaler vi å lese
"Med spillets idè. og kampdimensjon" skrevet av Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen.

fotball.no NFF "Med spilets`idè- og kampdimensjon.

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --