-- annonse --
Spillerutvikling
INTERNETT: Det finnes tusenvis av eksempler på koordinative aktiviteter rettet mot fotball på internett
Reidar Schjei
Reidar Schjei

932 57 318

Det vi er mest sikre på er at grunnlaget for å bli god legges allerede i 6 til 12 års alderen og det gjelder for all idrett. Da blir koordinasjon/basisferdigheter ofte nevnt som en viktig faktor for å bli god. Noe av svaret får vi også bekreftet i definisjonen av denne viktige ferdigheten?

Definisjon:
Olympiatoppen definerer koordinasjon/basisferdigheter som en samkjøring eller tilpasning og evnen til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene. (Bernstein 1967). For å stimulere de koordinative egenskapene må man trene variert og bevegelsesoppgavene må være individuelt utfordrende. Jo flere bevegelser som er innlært desto lettere vil nye og lignende bevegelser utføres. Se en utvidet definisjon på slutten av artikkelen.
 
I denne artikkelen vil jeg sette fokus på noen av de spesifikke koordinative ferdigheter som har betydning for å utvikle gode fotballspillere i ung alder og som faktisk brukes verden rundt. 

Spesifikk fotballkoordinasjon

Med utgangspunkt i en analyse av fotballspillet og av verdens beste fotballspillere har Toppfotballsentret kommet frem til de mest relative spesifikke koordinative egenskaper for utvikling av fotballferdigheten. Disse samsvarer med de observasjoner nevnt i innledningen og da er det selvklart et dette må vi trene på skal vi bli bedre fotballspillere.

  • Dynamisk balanse
  • Rytme i fotballbevegelsene
  • Øye-fot koordinasjon(fotrapphet)
  • Romorientering
  • Krafttilpasning i touch og medtak.

Toppfotballsentret begrunner betydningen av koordinasjonstreningen på følgende måte

1. Forutsetning for et bredt teknisk repertoar med tilhørende spisskompetanse.
2. Sikrer forutsetning for en rask og effektiv ballbehandling.
3. Reduserer tiden for innlæring av teknikker
4. Sikrer en effektiv utnyttelse av spillerens totale ressurser.
5. Skjerper oppmerksomheten – øving på detaljer.
6. Bringer variasjon i treningsarbeidet, som sikrer oss mot monotoni 
og overtreningssymptomer ved store treningsmengder.

Hva er beste alder for innlæring av koordinasjon?

Generelt er koordinitative ferdigheter, også benevnt som motoriske evner viktig for barn og unge. Undersøkelser viser at nesten 10 prosent av norske barn i alderen 6 til 12 år har koordinative problemer og de trenger stimuli og utfordringer for å utvikle dem.
Dette innebærer at Gden beste tiden for utvikling vil være i 6 -12 årsalderen(gullalderen) det vil si i barnehagen, grunnskolen, fotballens fritidsordning (FFO/SFO), lagstreninger og ikke minst i egentreningen.

Koordinasjonstrening bidrar til at fotballspilleren øker forståelsen for å skape relasjoner mellom seg selv og selve aktiviteten. Spilleren utvikler kompetanse om hva som skal gjøres, på hvilken måte og når det skal gjøres. På denne måten vil spilleren raskere kunne nå et høyt motorisk nivå. Sammen med «sjef over ballen» og smålagsspill vill dette gjøre han til en bedre fotballspiller.

Trener de beste på dette?

Etter flere studiebesøk ved ulike akademier i toppklubber i Europa er svaret et klart JA.
Hva tror man Martin Ødegaard, Martin Samuelsen, Ada Hegerberg, Messi, Ronaldo og Zlatan trente mest på i denne alderen?
En ting er sikkert de har spilt mye fotball men de har sikkert drevet mye annen spesifikk aktivitet for å bedre fotballferdigheten.
Vi ser at koordinative aktiviteter er obligatorisk på alle de aldersbestemte lagene fra de yngste til de eldste. Vi observerer også at stjernespillerne i Real Madrid, Barcelona, Manchester United, Roma legger dette inn i sine treninger.
Dette tolker jeg som man aldri blir god nok på basisferdighetene her må man drive vedlikehold selv på seniornivå.

Real MadridSPANIA: Real Madrid sin koordinative trening før møtet Atletico Madrid

Video klipp : Roma gjennomfører koordinativ trening, etterfulgt av Juventus og Bayern Munchen.

Argentina produserer spiller i verdensklasse

Under Den Nordiske trenerkonferansen i Gøteborg nå i februar observerte vi hvordan Argentinske akademier prioriterer koordinasjon som en del av den ukentlige treningen. Dette for å utvikle fotballferdigheten, som en del av restitusjonstreningen, som skadeforebyggende eller ren egentrening. De er også flink til å kombinere den koordinative aktiviteten med litt teknisk trening med ball. Her slår variasjonsprisnippet også inn for å gjøre treningene mere morsom.

Argentinsk agilityKOORDINASJON OG TEKNIKK: Her gjennomfører argentinske José O. Vazquez og Christian F. Solari, i samspill med Viggo Strømme fra NTG Bærum en kobling av koordinasjon, teknisk trening med ball. Foto: REIDAR SCHJEI

Utviklingen av koordinative egenskaper er høyt prioritert, Argentina er det landet som selger flest spillere til resten av verden, ca. 2000 pr år, grunnen er vel at de utvikler gode spillere med gode ferdigheter? Spørsmålet på konferansen var blant annet, kan den «den nye Messi» komme fra Norden? svaret fra forsamlingen var alt er mulig men høyst sannsynlig vil han komme fra Argentina eller Brasil.

Her er en link: Her skapes fremtidens argentinske toppspillere, fotballtreneren.no

Hvordan legge til rette og gjennomføre koordinasjonstreningen?

Læringen:
Forståelse av koordinative ferdigheter oppnås i stor grad gjennom erfaring i å lykkes og mislykkes. Denne innlæringen vil i det vesentlige bygge på implisitt læring eller som jeg vil kalle "oppdagende læring"
Man kan bygge opp selvinnsikt gjennom koordinasjonstrening og skape bevisstgjøring av spillere som vet hva de kan gjøre for å skape grobunn for utvikling.
Trenere må bruke spillerens tilegnelse av erfaring for å øke denne forståelsen.
På lik linje som all fotballtrening skal vi følge spesifisitetsprinsippet (artikkelen fotballtreneren.no: at fotball læres og trenes best ved å spille fotball så må den koordinative treningen være en del av fellestøktene og ikke minst legges inn som egentreningen hver eneste dag. 

pt 16A6017KWIKSTIGE: Bruk av stiger for å forbedre fotrapphet, øye-fot koordinasjon er det som oftest blir benyttet men også for de øvrige koordinative ferdigheter.

Video link: denne gir deg tilgang til tusenvis av Agility aktiviteter, her med vekt på bruk av stiger etterfulgt av øvelser også som innlæring for de yngste spillere. NB husk å la video gå til neste klipp.

Erfaringen

Etter mange års erfaring (på heltid) med FFO/ fotballakademiet Elverum fotball ble de koordinative egenskaper meget høyt prioritert og obligatorisk på hver eneste treningsøkt både sommer og vinter. Alle tilbakemeldinger fra FFO deltakerne var at dette var gøy og moro og at dette skapte variasjon i treningene.

Etter fem år ved FFO var det en klar synbar endring av adferd på de egenskaper er nevnt i innledningen kontra de som ikke hadde drevet med slik trening. Vi så det igjen spesielt i aktiviteten «sjef over ballen» og i smålagsspill som helt klart førte til en klar synbar endring av adferd.  Det var en overvekt av spillere fra FFO ved uttak til sone/kretslag.
Atferdsendringen ble bekreftet av spillerenes lagstrenerne men også av foreldre og spillerutviklere sone/kretslagstrenere.

Svært mange spillere som var med hele 5 årsperioden på FFO samt utviklet seg gjennom videre spillerutvikling i klubben , sone og kretslag banker nå på døra til årets OBOS lag i 2017. Klubbens målsetting om å produsere spillere til egne A-lag(menn/kvinner) har kommet langt på vei som er klubbens klare målsetting.

Elverum FFO gutterFFO: 4 av gutta på bildet har gått FFO skolen i fem år, har fått prøve seg i treningskamper til årets OBOS lag. Foto: PRIVAT

• Klikk og les: artikkelen fotballtreneren.no:

Samme erfaring bekreftes av FFO-ansvarlig/spillerutvikler ved Eric N. Kirkevold ved Akerakademiet Molde FK.
- Vi gjennomfører obligatorisk koordinativ ferdighetstrening ved bruk av ringer, stiger osv. i alle økter, og vi ser en klar atferdsendring i spillerutviklingen på de som er med på FFO kontra de som ikke er der, sier Kirkevold.

Spesifisitetsprinsippet

I følge spesifisitetsprinsippet «skal du bli bedre til å spille fotball må du spille mye fotball» det vil si skape spillsituasjoner gjennom smålagsspill.

«A great pianist doesn’t run around the piano or do push ups with the tops of his fingers.
To be great, he plays the piano.
He plays all his life and being a footballer is not about running, push-ups or physical work generally.
The best way to be a great footballer is to play»
  Jose Mourinho.

De viktigste spesifikke delferdigheter i fotball og som du øver i «sjef over ballen» og i spillsituasjoner er ballkontroll, føring, finter, vendinger, headinger, pasning og skudd. Det du skal bli god på må du øve mye på.

Men skal du bli god på spesifikke delferdigheter så må du også utvikle og bli god på generelle basis/koordinative ferdigheter som balanse, rytme i fotballbevegelsene, koordinasjon øye-fot, fotrapphet og ikke minst krafttilpasningen i touch, medtak/medtak for å forbedre pasningsferdigheten.

Er det da nødvendig å drive spesifikk koordinasjonstrening ?

Med begrunnelsen innledningsvis som viser at en stor prosent av norske barn i alderen 6 til 12 år har koordinative problemer mener jeg at det er et klart behov for å skape et bedre grunnlag for å oppnå god fotballferdighet ved å gjennomføre og trene på spesifikke koordiniative aktiviteter.

Norsk barn beveger seg som «Pingviner» sammenlignet med barn i Brasil og Argentina som løper rundt i shorts året rundt, sa Stig Inge Bjørnebye en gang. Når vi i 8 måneder av året henter våre barn i barnehagen neddynget i klær og med cherokee støvler, kommer de deg i møte som vaggende pingviner. Da er det klart at vi må trene mye mere på grunnleggende basisferdigheter skal vi bli like god som de som løper rundt med "fotballbevegelser" hele året.

Vi vet og har observert at alle de store fotballnasjoner har dette som obligatorisk ved alle sine akademier både i barne- og ungdomsfotballen. Da er det påliggende at Norge også må prioriterer dette da mye tilsier at vi ligger etter på en del områder?

Jeg er overbevist om det er behov for å avsette avgrenset i tid i fellestreningen og særdeles mye tid til egentrening til å utvikle koordinative ferdigheter. Men det meste av tiden er jeg enig med Andreas Morisbak skal være i spill aktivitet. Motivasjonen må bygge på Toppfotballsentret sine 6 punktene som tidligere er gjengitt. 

Vi vet at Martin Ødegaard, Martin Samuelsen, Ada Hegerberg og verdens beste spillere som Messi, Ronaldo, Zlatan har lagt grunnlaget for sin ekstreme gode fotballferdighet gjennom gode koordinative egenskaper.

• Trykk denne motivasjonsvideoen, med verdens beste Neymar vs Ronaldo vs Messi - Top 10 INCREDIBLE Skills & Goals

som viser viktigheten med koordinative egenskaper som: balanse, rytme, øye-fot-ball fotrapphet, ,romorientering, god touch/soft i ballmottaket og en utrolig høy pasningsferdighet
Legge merke til delferdighetene, ballkontroll, føring, finter, vendinger, headinger, pasning og skudd
Finnes det en eneste grunn for ikke trene på dette da ? 
Tar vi dette innover oss er jeg tilbøyelig til å tro at den "Neste Messi" kan komme fra Norge.

Jeg vet at mange klubber gjennomfører og prioriterer koordinasjonsdelen i sin spillerutvikling som en del av oppvarmingen, skadeforebyggende, vedlikehold eller som fin variasjon av treningen. Men hvor finner vi noe om dette i Norsk fotball?
Min klare anmodning er at NFF tar dette inn i den nye Grasrottreneren og Treningsøkta.no.

Når man ser Eks X-games utøvere utføre halsbrekkende momenter i stor fart, i høye svev og med en perfekt landing er det masse forberedende trening på spesifikk  koordinative ferdigheter som ligger bak. Dette gjelder for de aller fleste idretter.
Felles med fotball, legger disse idretten vekt på god balanse, rytme, øye- fot, romorientering osv.

Trenerkompetanse

Når koordinasjonsdelen ser ut til å være så viktig i den internasjonale fotballverden hvordan vektlegger vi dette i norsk spillerutvikling, hvor mye av dette inngår i våre trenerkurs, vil dette bli tatt inn i det nye Grasrotrenerkurset som nettopp starter med «gullalderen 6-12 år»?

Skal vi lykkes i å utvikle de koordinative ferdigheter så er det en forutsetning at fotballtreneren til egner seg kompetanse på dette. Det er ikke nødvendig å” sette bort” denne treningen til andre som vi tror kan dette bedre enn oss, for eksempel turn, kampsport, osv. Det finnes masse hjelpemidler, artikler, video og ulike redskaper som stiger, ringer, hoppetau, hindre, hekker osv for å utøve disse aktivitetene. Det koster ikke all verden å kjøpe/lage det utstyret som skal til for dette heller.

Klubben kan ha en ansvarlig trener som tilføres den nødvendige kompetanse og som kan gjennomføre internkurser for de andre trenerne.
Men ikke glem at forståelse av koordinative ferdigheter oppnås i stor grad gjennom erfaring i å lykkes og mislykkes. Denne innlæringen vil i det vesentlige bygge på implisitt læring eller som jeg vil kalle oppdagende læring.
Dette gjelder både for spillere men også trenere.

 AgilityINTERNETT: Det finnes tusenvis av eksempler på koordinative aktiviteter rettet mot fotball på internett

av Reidar Schjei
UEFA A-lissens
Diplomtrener NIF/Olympiatoppen

Under her finner du noen utdypende definisjoner på de koordinative egenskaper som Toppfotballsentret har kommet frem til følgende og som blant annet Olympiatoppen og andre definerer på følgende måte:

  • Dynamisk balanse
  • Rytme i fotballbevegelsene
  • Romorientering
  • Øye-fot-ball koordinasjon(fotrapphet)
  • Krafttilpasning i touch og medtak.

Generelt for koordinative egenskaper

 (Bernstein 1967). For å stimulere de koordinative egenskapene må man altså trene variert og bevegelsesoppgavene må være individuelt utfordrende. Jo flere bevegelser som er innlært desto lettere vil nye og lignende bevegelser utføres (Holle 1991). For å få koordinativ framgang er det derfor viktig med fornyelse. God koordinasjon kjennetegnes av at man mestrer et bredt spekter av ulike ferdigheter på en god måte (Gjerset et.al 1992). Det viktige i denne sammenheng er at idrettsutøvere i stor grad lærer gjennom praktisk handling. På denne måten vil de oppleve hva som fungerer og hva som ikke fungerer gjennom prøving og feiling. Motoriske program vil lagres og tilbakekalles med større presisjon og effektivitet ved neste motoriske oppgave (Verstegen og Marcello 2001). Evnen til å bevege seg på stadig nye og mer avanserte måter er selvfølgelig viktig i alle idretter.

Dynamisk balanse:

Å stimulere balanseevnen innebærer å påvirke individets evne til å opprettholde balanse i ulike situasjoner som spenner fra statisk balanse til dynamisk balanse i et vidt rom/tid perspektiv"e; (Engell 1993). En godt utviklet balanse ifølge Gjerset et.al (1992) er en sentral ferdighet i nesten all idrett. 

Rytme i fotballbevegelser:

Å forstå rytmen i en bevegelse, ta rytmebilde og virkeliggjøre det er av avgjørende betydning for å kunne oppnå harmoniske og effektive bevegelser. 182) (Gjerset et al 1992) Gjerset kommer med noen oppgaveforslag i forbindelse med sin forskning som dreier seg om å løpe over ulike redskaper i forskjellige rytmer. Det kan da være viktig å plassere disse slik at de krever et vidt spekter av rytmiske utfordringer bevegelsesoppgaver

Romorientering:
Evnen til å kontrollere bevegelses -retningen i rommet kan være av avgjørende betydning for en utøvers forutsetninger for å lære kompliserte teknikker (Timing - Gjerset et al., 1992 s.182)

Øye-fot koordinasjon:
Med øye-hånd og øye-fot-koordinasjon mener vi styring av deler av kroppen i forhold til det som registreres av synet (Timing - Gjerset et al., 1992 s.182.)
Med øye-hånd og øye-fot - koordinasjon mener vi styring av deler av kroppen (fot/hånd) i forhold til det som registreres av synet"e; (s. 182) (Gjerset et.al 1992). I fotball vil god øye-fot-koordinasjon gjøre at man lettere har kontroll på ballen, og treffer den der man ønsker. Øye-fot koordinasjon er viktig for å kunne skyte, sentre, drible og ta imot ballen.

Krafttilpasning i touch og medtak:
Å stimulere den kinestetiske evnen er å påvirke bevisstheten om kroppens egne signaler i sammenheng med løsning av bevegelsesoppgaver. (Timing - Engell,1993). Tilpasset kraft vil føre til en bedre ressursutnytting i forhold til bevegelsen i tid og rom og i forhold til utnytting av de fysiske egenskapene (Gjerset et.al 1992).
Eksempel å «spille ballen» med ulik kraft til medspiller hvor begge er i bevegelse, timing, og hvor medspiller skal kunne foreta mottak/medtak ved pasning/bevegelse inn i ledig rom. 

 

 

 

Relaterte artikler
Trenerimpuls – slik sørger en breddeklubb for impulser Helgen 24.-26.mars avholdt Nordlandsklubben Reipå IL i samarbeid med Trenerforeningen ett spesialdesignet weekendkurs for 25 av klubbens trenere og fotbal...

"Sjef over ballen» med 100 000 vis av ballberøringer En av de  viktigste grunnleggende ferdigheter i fotball må være å bli «Sjef over ballen». Det som kjennetegner en av verdens ...

Vi får servert desserten før frokosten! I dette innlegget kommer Torgeir Hoås med noen refleksjoner rundt spillerutvikling i velferdssamfunnet. Debatten rundt utvikling av fremtidens fotballs...

Slik jobber vi mot frafall i ungdomsfotballen! Frafall er og blir en stor utfordring i norsk ungdomsfotball. En rekke faktorer spiller inn her, men er det slik at det er en utvikling man må akseptere? ...

En trenerlegende takker av En av Nordisk fotball største trenerlegender takker i disse dager av trenergjerningen i IFK Gøteborg etter å ha vært tilknyttet klubbe...

Fotballferdighet – spesifisitet – læring Jeg har jo skrevet mye om fotball opp gjennom årene, både i bokform og en masse i artikkelform som en del av mitt utviklingsarbeid i NFF. Som pensjo...

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --