-- annonse --
Spillerutvikling
FORSVAR BESTE ANGREP: – Heldigvis blåser det en «forsvarsvind» i internasjonal fotball med Atletico Madrid, her ved Godín, i førersetet. Det er pussig nok – den beste drahjelpa, skriver NFFs Øyvind Larsen i denne artikkelen. Foto: DIGITALSPORT
Øyvind Larsen
Øyvind Larsen
Utviklingsavdelingen barn og ungdom, NFF

952 41 127

Hva er de viktigste ferdighetene hos en sentral midtbanespiller? Åtte av ti trenere vil svare: «Det er å kunne bidra til at å hvile med ballen i når det trengs, vende ballen fra trangt til ledig, god en mot en og bidra til gjennombruddet».
  Hva er de viktigste ferdighetene hos en midtstopper? Åtte av ti trenere vil svare: «Det er å ha en sikker pasningsfot og kunne bidra i frispillingsfasen mot et lag i etablert forsvar».
  Svarene ser i utgangspunktet greie ut. Men de mangler en dimensjon som gjenspeiler norsk fotball: Mangelen på evnen til å forsvare seg individuelt, relasjonelt og kollektivt. Og dermed også kunne sette i gang det mest effektive angrepsvåpen: Ballerobring og påfølgende angrep mot et lag i ubalanse.

Historisk bakteppe

Når suksesshistorier på fotballbanen er blitt analysert eller gjenfortalt, har angrepsspillet som årsaksforklaring vært dominerende. Så også når trender har påvirket fotballspillet.
«The Beautiful Game» er og blir et angrepsspill. Forsvarsspill har aldri dominert treningsfeltet. Dette til tross for at mang en suksesshistorie både kan knyttes til både angreps- og forsvarsspill. Noen suksesshistorier kan faktisk i større grad knyttes til godt forsvarsspill.
  Norsk moderne spillestilutvikling knyttes uomtvistelig Olsens landslag og Eggens Rosenborg. Norsk moderne fotballhistorie handler om et godt soneforsvar. Angrepshistoria er todelt, men særs beslekta: Olsens gjennombruddshissighet og Eggens relasjonelle spill i lengderetningen. Resultatet på forsvarssida – på toppen av næringskjeden – resulterte i følgende spillere i spesifikke roller i det bakre leddet:
  Vegard Heggem (Liverpool), Stig Inge Bjørnebye (Liverpool), Henning Berg (Man Utd.), Ronny Johnsen (Man Utd.), Tore Pedersen (Blackburn), Erland Johnsen (Chelsea), Dan Eggen (Celta Vigo), Erik Hoftun (RBK), Bjørn Otto Bragstad (RBK), Bjørn Tore Kvarme (Liverpool)

Fra den gang har fokus igjen rettet seg kun mot angrepsspillet. Grunnene er:
• Eksemplets makt eller trender har enorm påvirkningskraft. Barcelonas angrepsspill har påvirket fokus på og hvordan suksess-angrepsspill skal gjennomføres.
• Globaliseringen i fotballen gjennom nettet har gjort sitt til at trenere kan velge internasjonalt «lærerstoff».
• Mangel på resultater i norsk fotball har forsterket fokus på hvordan suksessfulle lag spiller i angrep.
  Pr. dato må vi lete med lys og lykte etter forsvarspillere til blant annet det norske A-landslaget herrer. Våre beste lag er heller ikke i fremste rekke når det gjelder å forsvare seg individuelt, relasjonelt og kollektivt. Årsaken til dette uføret er mange. Her kommer en spissformulert analyse på hvorfor.

Statusroller

Noen får fortere kjappe føtter, blir gode driblere og får tidligere et godt blikk for spillet i barnefotballen. Disse blir sett mest og får rollen som sentral midtbanespiller, de nest meste får kantrollen og de tredje beste får spissrollen. Resten fordeles i det bakre leddet. Dette skjer på klubbnivå.

Statusferdigheter

I fotball forsvarer vi oss seg i halvparten av spilletida. Både i barne- og ungdomsfotballen fokuserer vi mest på individuelle, seinere forhåpentligvis også på relasjonelle ferdigheter i angrep. I tillegg har det blåst en «possession vind» over landet de siste årene. Individuelle- og relasjonelle ferdigheter i forsvar nedprioriteres, i verste fall utelates i treningsarbeidet.

Hvem spiller i det bakre leddet på kretslaget?

Når spillere nomineres til kretslag tusser det av små, kjappe, driblende midtbanespillere. Når kretslagtreneren har «fylt opp» midtbanen med disse kjappe små, driblende midtbanespillerne, må treneren omskolere midtbanespillere med det samme ferdighetsrepertoaret til back- og midtstoppere.

Hvem spiller i det bakre leddet på aldersbestemte landslag?

Når landslagstrenerne på de aldersbestemte landslagene skal ta ut sine landslag, finner de ikke backer og stoppere. De leiter langstrakt, men finner dem ikke. Derfor må midtbanespillere med sitt repertoar omskoleres til backer eller midtstoppere. Med manglende forsvarsferdigheter.
  Hva trener spillere på de aldersbestemte landslag i sine hjemmemiljø?
  «Å trene på det du skal bli god på» – er et av de viktigste læringsprinsipper. Når norske aldersbestemte landslagspillere blir spurt om de har trent forsvarsspill mellom samlingene – er svaret åtte av ti ganger: NEI.

Rolleforståelse og rolleaspekt

Gode fotballspillere vet hva som skal til for å løse sin rolle i laget. Det har de lært gjennom spill rollen i rollen – over tid – på trening og i kamp. De synes det i tillegg det er flott å kle rollen. Det gir mestring, utvikling og en plass på laget. En god fotballspiller og en god lagspiller har rolleforståelse og liker å bekle denne rollen i laget.    

Rolleferdigheter i angrep og forsvar

Fotballspillet består av angrepsspill og forsvarsspill. For at laget skal være godt må det følgelig både beherske angrepsspillet og forsvarsspillet. Da må du ha spillere behersker begge deler. Å vinne dueller, å blokkere, å kunne klarere, å nekte innlegg, å dekke rom, å flytte beina fort, å ta ut motspillere, å vinne ball mot rettvendt spiller, rettvendt spiller i fart, mot feilvendt spiller og vinne ball «på feil side av ballfører» er like viktig som et sett av angrepsferdigheter.

Å kunne ramma – sammen

Det er ikke nok å beherske de nevnte delferdighetene «stykkevis og delt». I forsvar handler det om at laget kollektivet nekter tid og rom for motstanderlaget. Denne «skvisinga» må gjøres samstemt i bredde og lengderetningen. Det gir gode arbeidsbetingelser for at vi individuelt vinner dueller, vinner ball osv. Alt for ofte ser vi at kollektiv forsvarstrening skjer på «kortbanespill uten offside»-arenaen. Visst vinner man dueller der og da, men læringsarenaen gir helt andre forutsetninger, enn i det ferdige spillet. En god læringsarena for innlæring av kollektivt forsvarsspill må inkludere tre ledd, en formasjon og en størrelse på banen som samsvarer med antall spillere. Sagt på en annen måte: Det går fint an å trene kollektivt forsvarsspill med fem utespillere spillere på hvert lag i tre ledd med en bane på 25x40 meter, selvsagt inkludert offside.              

Hvordan sette sammen et lag?

Et godt fotballag innehar spillere som bekler ulike roller med ulike ferdigheter. Vi har back som er særs god i angrep og har rimelig gode forsvarsferdigheter. Vi har i tillegg en back som har motsatt vekting av sine ferdigheter: fantastisk i forsvar og grei i angrep. Våre to midtstoppere har ulike ferdigheter i angrep og forsvar. På sentral midtbane har vi tre ulike typer: en «Gattuso» som er nådeløs i duellspillet og som dekker store rom når vi er i ubalanse. Den andre har «silkefoten» som slår gjennombrudds- og assistpasninger. Den tredje er en typisk «boks til boks spiller» med enorm arbeidskapasitet. Kantspillerne er også ulike. Den ene spilleren er gjennombruddsskanten, den andre er nærmest en sentral midtbanespiller. Spilleren er årvåken i skiftet fra angrep til forsvar, god til å slå gjennom «boks til boks spilleren» og har en fantastisk innleggsfot.
  Laget er komponert av gløgg trener som ser nødvendigheten å ha et lag som både er gode i forsvar og angrep. Og treneren ser til at laget øver på forsvarsspill – like mye som på angrepsspillet.          

Vi trenger flere «begge veier»-spillere

En klar trend i internasjonal fotball er at flere spillere er gode både i angrep og i forsvar. Den «slepne midtbanespilleren» er også god i omstilling fra angrep til forsvar og spissen(e) gjør en fenomenal jobb i det fremste forsvarsleddet. Følgelig: Den unge 13-åringen som er kjapp i beina og god til å drible, må også være kjapp i beina «hjemover».  

Hvordan vinner vi fotballkamper?

Vi vinner ikke fotballkamper – over tid – om vi ikke har den rette miksen av forsvars- og angrepsferdigheter i et lag. I Norge har vi for mange lag – på alle nivå – som er bedre i angrep enn i forsvar. Derfor får vi altfor mange innlegg imot, derfor taper vi altfor mange dueller i boksen, derfor slipper vi inn for mange mål ved corner og frispark mot og derfor kommer vi tapende ut fra altfor mange en-mot-en situasjoner. OG derfor vinner vi ballen alt for sjelden i de mest gunstige posisjoner på banen.

Vi mangler en næringskjede

Vi som en gang var verdens beste uten ball, mangler næringskjeden i forsvarsspillet vårt. Det starter i barne- og tidlig ungdomsfotballen. Vi har en tendens til å velge bort forsvarsspill som tema, rolleutviklinga er angrepsretta og vi velger bort spillere med ferdigheter som kan bekle roller i laget som gjør oss beredt til å nekte scoring imot og å vinne ball – for å sette i gang effektive angrep.
  Et godt forsvarsspill er en hedersbetegnelse.
  Dyrking av statusroller og statusferdigheter gir tap i fotballkamper – på sikt.
  Kritikere vil påstå: Skal vi bare trene forsvarsspill, bli destruktive og kun tenke resultat?
  Å trene forsvarsspill er utviklende i treningshverdagen, det gir høyere kvalitet på treninga.
 Jo mindre tid og rom – jo mer setter det krav til handlingsvalg og handling i angrep.   
  Vi må utvikle forsvarsferdighetene i laget og vi må gjøre godt forsvarsspill til en hedersbetegnelse.
  Skal vi se Cannavaroer, Chiellineer, Gatussoer, Cantèer og Casemiroer i norsk fotball må vi trene på disse rollene.  

Hvordan skal vi bli bedre i forsvarsspillet?

Å reutvikle en god forsvarsnasjon i fotball vil ta tid. Og alle gode krefter må reutvikle forsvarsspillet sammen. I norsk fotball er vi gode på dugnader. Her trenger vi en forsvarsdugnad der hele fotball-Norge deltar.
  Vi må starte med å inkludere Talent ID med spillere som har gode forutsetninger for å utvikle forsvarsmot, forsvarskraft, forsvarsferdigheter og ferdigheter fra forsvar til angrep.
  Så må vi sette fokus på forsvarsspillet i utdanning og spillerutvikling. NFF vekter nå forsvarsspillet helt likt i all utdanning, i Landslagsskolen og i NFFs Sportsplan for de aldersbestemte klasser. Dette påvirker næringskjeden nedover.
  Heldigvis blåser det en «forsvarsvind» i internasjonal fotball med Atletico Madrid i førersetet. Det er pussig nok – den beste drahjelpa.
  Er vi rede til å sette i gang dette arbeidet? Det starter på treninga – i kveld!  

Relaterte artikler
Detaljer gir store utslag En særs subjektiv analyse av norsk fotballs forsvarsspill 2017 gir to funn – ikke overraskende. Litt indignert seg jeg at dårlig forsvarsspill...

– Tradisjonsrike klubber kommer alltid tilbake 30 år etter Nils Arne Eggen ledet Moss FK til seriegull møtte Trond Andersen Norges beste fotballtrener hjemme på Fannrem. Det ble en lite kr...

- Du må brenne for jobben! Lars Tjærnås kombinerer jobben som fotball-kommentator i Aftenposten med å også være speider for Brann. Han synes opplegget p&arin...

Hva er en god fotballtrener og hvordan blir du det? Hvor god du er eller kan bli som fotballtrener handler ikke om du er pappatrener, mammatrener eller ingen av delene, skriver NFFs Øyvind Larsen i denne a...

Hva er en god fotballtrener? – del 2: Den røde tråden Denne artikkelen bygger videre på artikkelen «Hva er en god fotballtrener og hvordan blir du det?» Denne artikkelen tar for seg trenerens st&a...

Rosenborg har ingen hast med å hente opp talenter Onsdag kveld sto Rosenborgs U19-lag for en kjempeprestasjon da de slo ut serbiske Čukarički i UEFA Youth League. På Det store barnefotballCupfinaleseminar...

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --

Cron Job Starts