-- annonse --
Nyheter
RÅDGIVER: Gunnar Martin Kjenner var NFTs juridiske rådgiver fra starten og til midt på 90-tallet. Foto: IVAR THORESEN
Gjest
Av Gunnar Martin Kjenner

I forbindelse med NFTs 30 års jubileum i fjor (1986-2016), skrev Gunnar-Martin Kjenner denne artikkelen til "Fotballtreneren" nr.4.16. Han var foreningens første juridiske rådgiver, og hans virke ble svært betydningsfullt for foreningens plass i norsk fotball.

Det er med en viss grad av stolthet jeg ser tilbake på samarbeidet med trenerforeningen, et samarbeid som varte i godt og vel 10 år fra stiftelsen i 1986. Jeg husker godt de første møtene på NIH hvor retningslinjene og prioriteringen av arbeidsoppgaver for foreningen ble staket ut.

Samarbeidet med styreleder Anders Fægri, nestleder Bjørn Hansen og styremedlemmene Egil "Drillo" Olsen, Joar Hoff og Arnfinn Ingjerd samt varamedlemmene Rune Titlestad og Nils Sverre Haug har satt sine tydelige spor i norsk idrettshistorie og for meg, både faglig og vennskapelig.

Trenerforeningen ble slik jeg husker det tuftet på to prioriterte oppgaver:

  1. Det faglige ved yrket som fotballtrener, og
  2. Rettssikkerhet og arbeidsvilkår for fotballtrenerne.

Det falt i mitt lodd å være pådriver og faglig ansvarlig medarbeider for det juridiske arbeidet.

I 1986 var treneryrket ikke anerkjent som et arbeid på linje med andre yrker. Mange klubber tilbød “svart” godtgjørelse. Svært få trenere var heltidsansatte. Og de færreste klubbene erkjente at treneren hadde et stillingsvern som andre arbeidstakere. Trenerne var mer eller mindre en forbruksvare; bruk og kast-mentaliteten rådet i de fleste klubbene. Sett fra et juridisk ståsted var det med andre ord mange og grunnleggende oppgaver å ta tak i.

Selsomme opplevelser

De første møtene med klubber som hadde sparket treneren var selsomme opplevelser. Klubbene kunne ikke forstå at treneren stilte opp i møte med klubben med juridisk bistand etter at treneren hadde fått sparken. Holdningen i klubbene var følgende: “Her driver vi med idrett, ikke juss”. At en trenerkontrakt falt inn under arbeidsmiljøloven, var for mange uforståelig. I alle fall var det slik flere klubber uttrykte seg i forhandlingsmøtene.

Jeg husker spesielt godt møtet i Haugesund med Djerv 1919 etter avskjedigelsen av Svein Hammerø i 1988. Ikke en gang klubbens ledelse og rådgiver kunne forstå at arbeidsmiljøloven kom til anvendelse på en trenerkontrakt i idretten. Det ble med andre ord mange reiser landet rundt med møter som var mer eller mindre komiske sett med juristens øyne.

I jubileumsåret kan det være grunn til å minnes at den første klubben som sa opp en trener i henhold til arbeidsmiljøloven formelle krav, var Skeid under ledelse av Erling Borgen, da klubben sa opp Thorbjørn Brobakken i 1987. Dessverre ble ikke Skeids eksempel fulgt opp av de andre klubbene. I dag er det vel mer regelen enn unntaket at en klubb i toppen av norsk fotball respekterer arbeidslivets regler ved ensidig opphør av trenerkontrakten.

Viktig kontraktsarbeid

For å vinne forståelse for det arbeid NFT bedrev også med hensyn til trenernes stillingsvern, var opplysnings- og holdningsarbeidet svært viktig. Det arbeidet Arnfinn Ingjerd la ned som informasjonsleder og i “Fotballtreneren” kan vanskelig overvurderes. Fotballtreneren hadde allerede i den aller første utgaven, nr. 1/1987 funnet sin form. Selv hadde jeg den faste spalten, “Juridisk Hjørne” i Fotballtreneren. Der redegjorde jeg både for NFTs prinsipielle arbeid, for arbeidet med utviklingen av standardkontrakten og om konkrete saker som var oppe i tiden.

Arbeidet med standardkontrakt ble viktig og fikk tidlig høyeste prioritet. Med god bistand av professor Geir Woxholth så NFTs standardkontrakt dagens lys allerede i 1988 og ble tatt i bruk fra og med fotballsesongen 1989. For NFT var det viktig å få gjennomslag for en standardkontrakt hvor klubbene forpliktet seg til å betale et på forhånd avtalt erstatningsbeløp hvis kontrakten ble ensidig avsluttet av klubben før avtalt opphørstidspunkt. Siden de fleste fotballtrenere ble sparket på høsten og fordi de færreste trenerne som var sparket fikk trenerjobb på tilsvarende nivå den påfølgende sesongen, ble erstatningsbeløpet satt til full lønn ut den sesongen treneren ble sparket + 12 måneders lønn.

Styreleder Anders Fægri hadde et krystallklart strategisk syn: Ingen trener er så populær som i timene og minuttene før treneren setter sitt navn på kontrakten med klubben. Derfor kan treneren kreve en økonomisk kompensasjon ved ensidig opphør av kontrakten som er reelt begrensende mot urettmessig avskjed og/eller usaklig oppsigelse. Standardkontrakten fikk stor betydning. En sparket trener kunne påberope seg avtalen om erstatning uten å gå veien om en kostbar prosess i domstolene.

Honnør til NFT

I den tiden jeg bisto NFT lyktes vi ikke med å få en omforent kontrakt med Serieforeningen. Serieforeningen ville prinsipielt ikke akseptere den sjablongfastsatte erstatningen. I det praktiske arbeidet fikk Serieforeningens standpunkt liten praktisk betydning fordi klubbene akseptere å benytte standardkontrakten når treneren forlangte det. I ettertid vil jeg gi NFT og dens ledere den største honnør for den prinsippfasthet som ble vist i arbeidet med standardkontrakten og at NFT ikke gikk på akkord med sitt prinsipielle syn og “ofret” trenernes interesser for å få en omforent kontrakt.

Styret i NFT besluttet at intet medlem av foreningen skulle akseptere å overta som trener i den klubben som hadde sparket treneren før klubben hadde kommet frem til et økonomisk oppgjør med den sparkede treneren. Dette ble i media omtalt som trenerboikott og fikk stor oppmerksomhet.

Styrets standpunkt var et viktig virkemiddel til å få gjennomslag og aksept av stillingsvernet for fotballtrenere.

Da NFF inviterte meg til å løse lisens som spilleragent i 1995, kom jeg etter hvert i et dilemma. Den ene dagen skulle jeg representere en trener i tvist med klubben, den andre dagen skulle jeg forhandle om kjøp eller salg av spillere. Det ble etter noe tid en umulig dobbeltrolle. Jeg valgte derfor å frasi meg oppgaven som juridisk rådgiver for NFT da styrets leder gjennom foreningens første 11 år besluttet å ikke ta gjenvalg. En særlig takk til Anders Fægri for godt samarbeid i nybrottsarbeidet i hele hans ledertid og et fortsatt godt vennskap.

NFT har vært og er en foregangsforening i norsk idrett. Mitt ene ønske for fremtiden er at foreningen ser seg tjent å videreutvikle stillingsvernet. Fortsatt opplever vi alt for ofte at trenere sparkes når resultatene uteblir. Det andre ønsket for fremtiden er at NFT innlemmer i foreningen trenere fra andre idretter, spesielt lagidrettene. De er på mange måter i samme situasjon i dag som fotballtrenerne var på slutten av 80-tallet. Selv bisto jeg i 2010 tre håndballtrenere etter at de var sparket av sine klubber, i strid med arbeidsmiljølovens formelle og materielle krav. Minnene om mitt arbeid for fotballtrenerne for 25 år tilbake ble gjenopplevd gjennom disse sakene.

Til alle medlemmer av NFT: Gratulerer med 25 års jubileet.  Lykke til med videreutviklingen av rettssikkerheten for trenere, både i fotball og i andre idretter.

juristensHjørneJURIDISK HJØRNE: Allerede i den første utgaven av Fotballtreneren var Gunnar Martin Kjenner på plass med sitt ”juridisk hjørne”.

 

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --