-- annonse --
Nyheter
TATT UTFORDRINGEN: Toppfotballsjef Nils Johan Semb i NFF har måtte tåle mye kritikk i media det siste året, og har valgt å gi tilsvar gjennom en kronikk. FOTO: Ivar Thoresen
Gjest
Av Nils Johan Semb, NFF

NFF har gitt Fotballtreneren.no tillatelse til å legge ut kronikken, som man også finner i en litt forkortet versjon i Aftenposten tirsdag 8. august.

Media etterlyser tiltak fra meg som toppfotballsjef etter et skuffende EM-sluttspill, og svake resultater for herrelandslaget. Det er forståelig, og jeg tar utfordringen.

Resultater

En gjennomgang av resultatene for begge kjønn i perioden 2013-2017 viser flere oppløftende prestasjoner, selv om det er en utfordring å videreutvikle aldersbestemte landslagsspillere til å bli gode seniorspillere.

Kvinnelandslaget har EM-sølv og åttedelsfinale i VM i denne perioden før nedturen i årets EM. J 19 landslaget tok bronse i 2014 og kvalifiserte seg til sluttspill tre år på rad, mens J 17 spilte seg fram til semifinaler i 2016 og 2017.

På herresiden overskygget svake play off kamper en godkjent EM-kvalifisering i fjor, mens vi er ute av kampen om deltakelse i VM neste år. U 21 landslaget spilte seg fram til play off i år, og tok bronse i EM-sluttspillet i 2013.

G 19 har nådd eliterunden fire av fem ganger i denne perioden i en knalltøff konkurranse der kun sju lag kvalifiserer seg, mens G 17 deltok i EM-sluttspillet i år.

Mange gode resultater å glede seg over, men det drukner i skuffelsen over herrelandslaget som ikke har vært i et sluttspill på 17 år, og kvinnelandslagets nedtur i EM, som er sluttproduktene til NFF.

For å ha slagkraftige landslag på seniorsiden, er vi avhengig av et godt spillerutviklingsarbeid i hverdagen i barne-, ungdoms -  og seniorfotballen. Hverdagen til spillerne er i bredde og toppklubbene. Det er først og fremst her de utvikles.  Gjennom landslagene skal hverdagen spisses, for ytterligere utvikling sammen med de beste. Høy kvalitet på samhandlingen mellom trenere og spillere hver eneste treningsdag fra du er 7-8 år, har svært stor betydning.

Mange hevder at den største utfordringen er å heve kvaliteten i barnefotballen. Jeg mener det er en minst like stor utfordring å videreutvikle de beste aldersbestemte landslagspillere til å bli gode senior landslagspillere.

Trenger økt spillereksport

De aldersbestemte landslagene presterer bedre enn A-landslagene, og kvaliteten i Eliteserien og Toppserien må heves for å sikre bedre utvikling. Det er en internasjonal trend at flere og flere storklubber etablerer kvinnelag, som vil sette ytterligere fart på utviklingen av kvinnefotballen. På samme måte tror jeg det vil være en styrke for norsk kvinnefotball dersom flere eliteserieklubber etablerer kvinnelag. Dette vil bygge en sterkere merkevare, som vil gi en kommersiell utvikling og i neste omgang en sportslig gevinst.

Samtidig må vi eksportere flere spillere ut i bedre ligaer. Sverige og Danmark har langt flere utenlandsproffer i ligaer som er ranket vesentlig høyere enn Eliteserien. Deres landslag består nesten utelukkende av utenlandsproffer, noe vårt herrelandslag også gjorde i vår suksessperiode fra 1994-2000. Bakgrunn for Islands suksess er jo også at de eksporterer mange spillere ut i andre ligaer der de videreutvikles.

De beste spillerne må ut, men timingen må være riktig. Riktig liga, rett klubb til riktig tid. Slik at forutsetningene for mye spilletid ligger til rette. Dette vil i sterkere grad også gjelde for kvinnesiden.

Det utvikles spillere i norsk fotball som holder høyt internasjonalt nivå både på herre og kvinnesiden. Utfordringen er imidlertid å utvikle mange nok spillere i alle roller for å heve kvaliteten både på seniorlandslagene og de beste klubbene.

En rekke tiltak er iverksatt for å høyne kvaliteten og sikre en rød tråd i spillerutviklingsarbeidet, fra barna begynner å spille fotball og opp til senioralder.

6-12 år

Kvalitetsklubb er et NFF-konsept der vi stimulerer til god klubbutvikling for å heve kvaliteten for spillere, trenere og ledere i klubb.

Konseptet har tre nivåer med kriterier klubber må innfri for å bli kvalitetsklubber, og krav til trenerkompetanse, sportsplan og trenerveiledere er blant disse.

Dette er ett av de viktigste tiltakene NFF har innført for å øke kvaliteten i barne- og ungdomsfotballen, og vi har fått gode tilbakemeldingene fra klubber over hele landet.  Effekten av bedre kvalitet for gutter og jenter i treningshverdagen vil komme.

I samarbeid med Norsk Tipping har vi lansert «Grasrottreneren» som betyr flere og bedre skolerte foreldretrenere.

Telenor Xtra og SFO-trening sikrer ekstra trening etter skoletid. NFF har også innført nye spillformer 3 mot 3 og 5 mot 5.

Kampsesongen i dag er for kort, og gir gutter og jenter begrenset matching. Derfor vurderer NFF å utvide seriespillet i ungdomsfotballen.

13-16 år

Landslagskolen er et tett samarbeid mellom NFF/kretsene og toppklubbene for å sikre trening med høy kvalitet for de beste. Dette er landsdekkende og kjønnsnøytralt. Vi satser betydelig på trenerutdanning og trenerutvikling med nye reviderte kurs.

Norsk Toppfotball (NTF) er i gang med akademiklassifisering i toppklubbene der krav til kompetanse og standarder i forbindelse med spiller – og trenerutvikling står sentralt. 320 millioner er øremerket spiller – og trenerutvikling.

Nasjonale serier for 14 og 16 åringer er etablert, og toppspillerutviklere i hele stillinger er under etablering i Toppserien.

Aldersbestemte landslag 15-21 år

NFFs nye sportsplan skal ivareta en felles identitet hos lagene når det gjelder spillestil, rolleutvikling, treningsmetodikk/analyse, verdier og holdninger. Den nye planen gir en tydelig rød tråd for hvordan man jobber med alle de aldersbestemte landslagene. Dette vil gi et betydelig kvalitetsløft.

Vi har innført betydelig økt internasjonal matching i form av turneringer. NFF har et tett samarbeid med klubbene for å sikre spillerne rett balanse mellom klubbhverdag og landslagsaktivitet for spillerne.

Som toppfotballsjef ønsker jeg at NFF arrangerer regelmessige sluttspill og eliterunder for 17 og 19 landslagene av begge kjønn. Dette vil være ekstremt motiverende og inspirerende for hele organisasjonen. Det gir talenter sluttspillerfaring, som vil stimulere til utvikling.

Strukturen i spillerutviklingen er god, men utfordringen er hele tiden å ha god nok kompetanse for å holde høy kvalitet.

Ligastruktur

Jeg har tidligere argumentert for å spisse konkurransen i Eliteserien og Toppserien gjennom lengre sesong, flere kamper og færre lag. Tøff konkurranse stimulerer utvikling i alle idretter. De beste spillerne utvikles i de beste ligaene, fordi de har de beste med- og motspillerne.

De blir hele tiden utfordret på tid og rom, og utvikler både en hurtigere teknikk og en hurtigere spilleforståelse. De ledende klubbene Rosenborg og LSK Kvinner, svært mange landslagspillere, trenere og fagfolk har samme oppfatning. Likevel er det fortsatt flertall om ikke å gjøre endringer.

Sveits og Kroatia lå for noen år siden nede for telling, men er i dag i Europatoppen. De peker på at endringen fra 16 til ti lag, har vært et viktig suksesskriterium. Østerrike har gjort det samme, med god effekt. Dette er nasjoner vi kan sammenlikne oss med i populasjon og størrelse på liga.

Toppfotballsjefens rolle

Jeg har i denne omgang omtalt prioriterte tiltak som er iverksatt. Det tilhører min oppgave som toppfotballsjef å initiere dette sammen med mine fagkollegaer. Rekruttering av aldersbestemte landslagstrenere er en annen oppgave. Vi har i dag svært kompetente landslagstrenere som har oppnådd mange gode resultater, og som sammen med klubber og kretser bidrar i det sentrale utviklingsarbeidet.

Ansettelse av A-landslagstrenerne foretas formelt av forbundsstyret. Et ansettelsesutvalg bestående av president, visepresident, generalsekretær og toppfotballsjef innstiller til styret. Jeg har ved de siste ansettelsene ledet det operative arbeidet, men med en sterk forankring i ansettelsesutvalget.

Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer er til slutt en politisk beslutning i styret og på fotballtinget. Derfor har jeg ikke har gått inn på dette i denne sammenheng.

Skal norsk fotball nå sluttspill med herrelandslaget, kjempe om medaljer på kvinnesiden, og delta jevnlig i Europa med klubblag, er vi avhengige av et tett konstruktivt og effektfullt samarbeid mellom NFF, breddeklubbene/kretsene, NTF, SKF og toppklubbene.

Vi må erkjenne at vi har en god vei å gå, og dette er ikke et one-man-show. Tvert imot er det et omfattende teamarbeid. NFF tror tiltakene vi innfører vil gi resultater på sikt. Men samtidig må vi være villige til å ta konsekvensene av ambisiøse målsettinger og av og til gjøre tøffe prioriteringer, som vil smerte noen, men som vil gavne helheten og topp-produktet.

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --