-- annonse --
Nyheter
ÅRETS TRENER FOR KVINNER 2016: Monica Knudsen har vært en suksessrik trener for LSK Kvinner i en årrekke. Nå går veien videre til NFF og NTG-fotball som trener. FOTO: DIGITALSPORT
Gjest
Av Jonas Munkvold

Monica har vært en del av ett LSK-lag som har dominert norsk kvinnefotball de siste årene. Sammen vant de både liga- og cupgull to år på rad, de har også deltatt i Champions League. I fjor ble de til slutt slått av den franske giganten PSG med ett sammenlagt resultat på 4-5, etter å ha vunnet hjemmekampen 3-1.

Det er sjeldent automatikk i at det laget med best spillere vinner mesterskap, langt mindre at suksessen gjentas. Det har historien vist over og over igjen, til tross for LSKs sterke spillerstall blir det for enkelt å gi dem all rosen. I bakgrunnen jobbet blant annet Monica Knudsen som hovedtrener, vi har intervjuet henne om litt av arbeidet som lå bak resultatene.

Jonas Munkvold (JM): Hei Monica, takk for at du stiller opp her! Du har etter en suksessfull spillerkarriere hatt stor suksess som hovedtrener i LSK og blant annet vunnet Trenerforeningens kåring av årets trener tre ganger før du nå har gått over i ny jobb i forbundet. Kan du si litt om deg selv som fotballtrener og fagperson?

MK: Dedikert, svært målrettet og har etter hvert blitt mer rå på å prioritere med tanke på målene vi skal nå,  litt utålmodig, ambisiøs på vegne av både laget og spillerne jeg jobber med og åpen for nye impulser og læring.

JM: Kan du si litt om treningshverdagen deres i LSK?

MK: Fra og med sesongen 2014 fikk LSK et skikkelig løft gjennom å innføre to proffdager hver uke. Da fikk vi ha spillerne tilgjengelig to hele dager, og vi fikk gjort ekstremt mye mer enn det man ellers får i en hektisk hverdag der alt aktivitet skjer på kveldstid. Vi kjørt ofte to treninger disse dagene, en tradisjonell fotballøkt i kombinasjon med en rolleøkt eller en fysisk trening. Rolleøktene ble ekstremt nyttige, da det ga et kraftig løft på antall repetisjoner på rollespesifikke detaljer. I tillegg fikk vi tid til å jobbe med ting mellom øktene; analyse, samtaler og lagbygging. Proffdagene har LSK prioritert hardt for å kunne behold, og også i 2017 sesongen vil laget ha en treningshverdag som likner det vi har hatt de siste årene.  I tillegg til proffdagene, trener man fotball to kvelder i uka, samt at spillerne gjennomfører 1-2 fysisk økter. Alt i alt 6-8 økter, tilpasset gjennom året og hvor man er i oppkjøringen og med tanke på kampbelastning gjennom sesongen.

JM: Planla dere tema/økter ut fra en periodeplan eller var det en vurdering dere tok på kamp til kamp basis?

MK: En god periodeplan har vært viktig for oss.  Først har vi lagt premissene for intensitet og belastning inn i planen. Vi har definert hvor vi vil ha kamper og de hardeste øktene, og hvilke fotballøkter som er taktisk viktigst, slik at vi sørger for at spillere med evt tilpasningsbehov deltar på disse. Videre definerte vi innhold og fokusområder gjennom ukene, både på helhet og på de rollespesifikke øktene. Her kunne det variere i hvilken grad vi gjorde vurderinger fra kamp til kamp. Dukket det opp ting vi måtte ta tak i, så løftet vi fokus på det. Samtidig har vi etter hvert gjort veldig tydelige og harde prioriteringer på innhold og fokus på feltet. Etter 2013 sesongen måtte vi erkjenne at vi ikke i stor nok grad evnet å bryte ned motstandere som la seg lavt i banen; en del av spillet som er avgjørende for å kunne vinne titler over tid. Fra 2014 sesongen har vi derfor har ekstremt fokus på denne delen av spillet, noe som selvsagt har preget treningsukene våre; uansett motstander. Vi har hatt et STORT fokus på å skape et presist og hurtig pasningsspill. Vi har ønsket et minimum av pasninger «i retning av», vi skal TREFFE.  Videre har vi jobbet og øvd mye i relasjoner, der vi har fokusert på å sende og tolke signaler, og jobbet med tempo, skarphet og timing.

JM: Hvordan er ditt syn på spillestil. Hvordan ser det ideelle Monica Knudsen laget ut på banen?

MK: Som jeg nevnte over måtte vi på et tidspunkt virkelig ta tak i hvordan vi ønsket fremstå.  Vi har drømt om å kunne «velge» strategi etter hva motstander gir oss av muligheter. Å mestre og spille etablert høyt i banen og bryte ned motstander er påkrev når man ønsker å være et topplag, og møter mange motstandere som legger seg lavt i banen.  Samtidig er det avgjørende å kunne kontre når det er klima for det, og dødballer vil alltid være viktig for å kunne avgjøre kamper.

Å jobbe med et bredt repertoar for hvordan man spiller etablert spill høyt i banen har også vært utfordrende, ettersom motstander alltid analyserer og forbereder seg og vet hva som kommer. Fra å angripe utelukkende bredt i banen, måtte vi utvikle spillet videre, slik at vi ikke ble så enkle å ta ut. Å kunne true sentralt i banen, å kunne true bredt i banen, å kunne jobbe både med kombinasjoner og mer direkte spill, alt etter hvordan motspillet ser ut.

Dette har jo vært et ambisiøst prosjekt, men vi har fått jobbet over lang tid med mange av de samme spillerne. Det har gitt oss en unik mulighet til å bygge litt og litt, og det har vært givende og lærerikt. Vi har ikke hatt alt klart, men har studert, analysert, grublet og laget ting underveis.

JM: Opplevde du å endre syn på dette underveis, kanskje pga. endringer i spillerstall eller jobbet dere veldig systematisk mot den samme stilen gjennom hele din periode?

MK: Etter 6 år som hovedtrener i LSK kom den største endringen etter 2013 sesongen. Fra den sesongen har vi vært veldig sta på vårt eget ønske om å eie og kontrollere alle kamper vi spiller. Med en solid spillertropp fikk vi over tid mulighet til å øke egen spillstyrke litt og litt i det offensive spillet. Gjennom 2015 sesongen fikk vi ofte et stort spillovertak i kampene, vi kontrollerte og hadde ballen mest. Samtidig som vi ikke greide å omsette dette til mange sjanser og scoringer. Vi var ikke farlige.

Inn i 2016 tok vi tak i dette, med et mål om å lage mye mer trøbbel for motstanderne. Gjennom å bruke ekstremt mye tid på «siste tredjedel-trening», tok vi store steg i denne delen av spillet, og jeg tror motstanderne opplevde LSK som et vanskelig lag å stoppe utover i sesongen. Med et bredere repertoar, der vi kunne variere mellom å angripe bredt og sentralt i det etablerte spillet, samt angripe hurtigere fremover de gangene motstander kom høyt mot oss, sammen med en generelt mye mer «truende holdning» mot mål, skapte vi mer trøbbel for motstanderne.

Med kontinuitet og  en god og sterk kjerne i laget, og motstandere som etter hvert kjenner laget og spillet vårt veldig godt, økte vi antall scoringer stort. 88 scoringer i serien + 4 i CL + 41 cup (5 kamper) = Tot 133 scoringer (snitt 4,59) Til sammenlikning scoret vi 58 mål I serien 2015. Vi greide å skape en veldig god utvikling for laget og spillerne inn i forrige sesong. Vi traff godt med prioriteringene våre, og jobbet som nevnt masse med kommunikasjonene mellom spillerne på banen; det å sende og lese hverandres signaler, og velge og utføre godt derfra.

Vi har jobbet hardt for å utvikle oss, så selv om vi har hatt en grunntanke i spillet vårt, med fokus på eget pasningsspill og det å kunne kontrollere kamper, har vi måttet utvikle oss hele veien og  lete etter flere og bedre løsninger.  Etter hvert tror jeg alle som så LSK spille fikk inntrykk av at vi hadde en tydelig strategi for hvordan vi ønsket fremstå og at motstanderen fant det vanskeligere og vanskeligere å stoppe. Det varierte selvsagt i hvilken grad vi lykkes fra kamp til kamp, men totalt sett leverte vi på jevnt høyt nivå og vårt laveste nivå økte betraktelig de siste to sesongene.

JM: Dere fikk en smakebit på Europeisk toppnivå i Champions League. Hvilke inntrykk sitter du igjen med derfra? Hva skiller vi oss fra de beste, både med tanke ressurser/fasiliteter, spillere (typer, personligheter og kvalitet) og mer langsiktig med tanke på spillerutvikling?

MK: PSG viste toppnivå på hjemmebane. Der fikk vi en leksjon. Etter 3-1 seieren hjemme, burde vi likevel greid å avansere.  PSG var på sitt beste bedre enn oss ja, men fotballen er jo slik at det likevel er mulig å få resultatet men trenger. Vi var ikke dyktige nok. Vi var ikke godt nok forberedt, og vi mangler erfaring fra denne typen kamper på høyeste nivå. Vi har etter hvert spilt mange internasjonale kamper, men det er forskjell på tellende i CL og treningskamper. Vi har fått 8 tellende kamper i CL gjennom tre deltakelser. Vi har slått Frankfurt borte og PSG hjemme, og var nære avansement både i 2015 og i 2016. Vi har vært nære, avstanden var ikke avskrekkende. Samtidig er det noen gode steg opp fra hverdagen i Toppserien. Man bruker litt tid på å tilpasse seg tempo, og da er det fort gjort å gjøre feil man blir hardt straffet for.

Avstanden til de beste ute blir dessverre større og større nå som de store klubbene ute virkelig melder seg på. Manchester City er siste tilskudd av hardt satsende klubber også på kvinnesiden, og de har tatt steget opp kjapt. Videre ser vi nå at de amerikanske internasjonale stjernene tar turen over til Europa. Alex Morgan i Lyon. Carli Loyd i City. Det økter kvaliteten ytterligere, konkurransen skjerpes og det kommersielle trykket øker stadig. Vi har nok bare sett starten av denne turneringen, og jeg tror det skal bli vanskelig for norske lag å hevde seg i årene som kommer. Til det er det for dårlige rammer i Norge, det blir etter hvert umulig å konkurrere med de helprofesjonelle klubbene.

JM: Hvor mye vektla dere motstanderanalyse når dere satt opp kampplan? Og hvor mye energi brukte dere på å gå over egne kamper og analysere dere selv?

MK: Vi har brukt masse tid og energi på analyse. Mulighetene for læring for eget lag og spillere øker veldig ved bruk av det.  I 2015 sesongen brukte vi MYE tid på motstandere. Full analyse tilnærmet hver uke. Inn i 2016 endret vi litt prioritering der, og brukte tiden i større grad på eget spill og mer individuell oppfølging av egne spillere. Det betyr ikke at vi ikke gjorde forberedelser på motstander, men vi gikk bort fra å analysere siste kamp fra kommende motstander hver uke. For oss er dette et resursspørsmål, vi må prioritere på en måte som vi mener gir oss aller best utbytte. Da valgte vi i 2016 å bruke mer tid på oss selv, sammenlignet med hva vi gjorde sesongen før. Bruken av analyse har også vært avgjørende for å utvikle og jobbe med egen spillestil.

JM: Hvordan går man frem som trener når man skal utvikle en spillestil?

MK: Det er et spørsmål det er vanskelig å svare på, og jeg vil anta det er individuelt fra trener til trener. Alle fotballtrenere kommer fra et sted. Man har med seg erfaringer, man har utdannelse; kanskje både sivil og som trener. Kanskje har man spilt selv, kanskje har man opplevd å ha mange ulike treneren. Jeg mener imidlertid at som trener er det HELT avgjørende at man TROR på det man velger å presentere for en spillergruppe. Man må eie eget konsept, og man bør ha en grunntanke om hvordan man ønsker eget lag skal fremstå i de ulike fasene av spillet. Videre avhenger det jo av hvor mye tid man får, hva slags spillergruppe man har og hvilken kontinuitet man har i spillergruppa. Man bør vel også erkjenne at man må starte et sted, og derfra er det å være fotballtrener en kontinuerlig reise der man ønsker å utvikle eget konsept videre.

JM: I din erfaring, hvordan bør du som trener te deg på treningsfeltet? Energisk og villig til å coache på alt du ser eller mer laid back med veldig spesifikt fokus?

MK: Det tror jeg også er veldig individuelt for trenere, og jeg tror det kan endre seg etter hvert som treneren utvikler seg. Man ser også en økende tendens til at trenere «porsjonerer ut» coachingen gjennom uken, alt etter hvor kampen ligger og hvilken opplevelse man ønsker å gi spilleren i den enkelte økta,  og hvilket modus spilleren skal ha ut av økta. Jeg tror også det er viktig for treneren å kunne «lese» egen spillergruppe, slik at man kan evt justere etter gruppas behov til enhver tid.

2016 kunne blitt et år for LSK med trenere og spillere som var litt for fornøyde med seg selv etter to The double, og man kunne vært mett og valgt komfort. Vi opplevde vel nesten det motsatte; en gjeng som var utrolig giret på å bli enda bedre.

JM: Dere var utrolig suksessfulle med både ligagull, cupgull og Europaspill de siste årene. Hvordan gjenskaper man den nødvendige sulten i en gruppe som allerede har vunnet så mye?

MK: Ved å etablere en kultur der det er en sult etter å utvikle seg selv og laget, slik at vi sammen kan ta steg og prestere bedre faglig sett!

Spiller man år etter år kun for å vinne kan det bli tungt. Forventningene fra omgivelsene er store. Man føler press. Motivasjonen varierer etter motstander. Det holder ikke.

Vi har kjent på disse utfordringene. Det har vært veldig interessant å se effekten av en kulturendring på spillerne. Etter hvert som vårt faglige fokus ble mer og mer presist, opplevde vi et engasjement og en sult fra spillerne der de selv ble veldig aktive med tanke på å skape sin egen utvikling. Det har vært veldig gøy å se, og akkurat på dette spørsmålet mener vi å ha knekt noen koder.  2016 kunne blitt et år for LSK med trenere og spillere som var litt for fornøyde med seg selv etter to The double, og man kunne vært mett og valgt komfort. Vi opplevde vel nesten det motsatte; en gjeng som var utrolig giret på å bli enda bedre. At vi da greier å ta noen steg, noe jeg mener de 133 scoringene kan være et argument for at laget faktisk gjorde, er til stor gleder. Selvsagt går ting litt opp og ned gjennom en lang sesong; men i bunnen må det ligge et rått ønske om å bli bedre og en rå vilje til å gjøre de tingene som skal til. Med et smil!

JM: Det du nevner her er veldig spennende, hvordan bygger man en kultur rundt læring, utvikling og prestasjon fremfor resultat? Er det gjennom samtaler med individer, i klasserom eller på treningsfeltet dere skapte disse verdiene?

MK: Det blir vel alt i en god blanding. For oss har det handlet om fokus og prioriteringer. Man får ofte tilbake på de tingene man bruker tiden sin på, og når vi prioriterte faglige og rollespesifikke detaljer, ble det det viktigste for oss alle. Metodisk jobbet vi både i plenum, individuelt og noen ganger også i grupper/ lagdeler. Både i klasserom og på feltet. Spillernes engasjement og involvering er nok også avgjørende for å få til dette.

JM: Hva var trenerteamets rolle i kultur-byggingen? Hvor mye av det tok du som hovedtrener initiativ til og hvor mye overlot du til spillergruppa eller garderobelederne?

MK: Her er det jo trenerteamet som legger premissene gjennom å løfte frem prioriteringene. Dette bygger vi på analyser vi har gjort gjennom f.eks forrige sesong; hvor er det skoen trykker for oss? Hva må vi bli bedre på? Dette sammenfaller jo som oftes med spillernes opplevelser, så da har man et godt felles utgangspunkt. Drivkraft og gjennomføringskraft vil jeg si ligger hos alle involverte, men her er de råeste kulturbærerne i laget veldig viktige. Mange av spillerne har vært lenge i klubben, og mange er vant til å vinne; Skammelsrud Lund, Moe Wold, Sandvei, Herlovsen, Mykjåland, Haavi …… her det jo bare å nevne i fleng. De internasjonale spillerne er også med på å legge lista. Disse spillerne er avgjørende for å få til  bra kultur.

Etter hvert som man erfarer og lærer, skjønner man at kompleksiteten er stor, det er mange ting som spiller inn for det ferdige resultatet, du skal få et team og en spillergruppe til å fungere, og det er MANGE ulike behov som skal ivaretas på en måte som er bra for laget

JM: Hvordan opplevde du det å gå fra å være toppspiller til trener?

MK: Jeg husker jeg tenkte som spiller; «Hvor vanskelig kan det egentlig være å være trener»? Det bar jeg vel også litt preg av i mine første år som trener; jeg bare kjørte på, uten at alt nødvendigvis var like gjennomtenkt. Etter hvert som man erfarer og lærer, skjønner man at kompleksiteten er stor, det er mange ting som spiller inn for det ferdige resultatet, du skal få et team og en spillergruppe til å fungere, og det er MANGE ulike behov som skal ivaretas på en måte som er bra for laget. Nå har jeg et helt annet bilde av trenerjobben enn jeg hadde som spiller. Jeg har jo etter hvert fått gleden av å jobbe med spillere som er som jeg selv var en gang; som kan og vet og har svaret på det meste når det gjelder fotball. Det er jo alltid spennende materie å jobbe i.

JM: I din nye jobb i forbundet skal du jobbe med trenerutdanning, kan du fortelle litt om hva rollen går ut på og evt hvilke endringer vi trenere kommer til å merke?

MK: Jeg er ansatt i en prosjektstilling finansiert av Norsk Tipping og deres prosjekt «Grasrottreneren». Her skal jeg i hovedsak jobbe med en variant rettet mot videregående skoler og toppspillere. Målet er å utdanne enda flere trenere, og dette er konkrete tiltak for å få dette til i praksis. Jeg jobber også som trener ved NTG Bærum, så jeg er godt i gang med en ny hektisk hverdag, der jeg trives god.

Artikkelen er hentet fra bloggen «Fotballdykket» etter avtale med Jonas Munkvold.

 

Relaterte artikler
Mr. Ullevaal Stadion trapper ned Administrerende direktør i Ullevaal Stadion selskapene, Jack Hemmestad, går av 1.oktober etter å ha virket på fotballens nasjonalanlegg siden 1992. – Det har væ...

- Det er mulig han har valgt å tolke dette i verste mening I en kronikk på nettstedet Fotballtreneren.no kommer styreleder i Skeid, Jørgen W. Bjerke, med kritikk av et innlegg skrevet av fagansvarlig for spillerutviklin...

Ønsker mange flere kvinnelige trenere Bare 18 prosent av samtlige norske landslagstrenere er kvinner. I Norges Idrettsforbund jobbes det nå på flere områder for å rekruttere flere kvinnelige trenere...

Best mulig – flest mulig! NFFs fagansvarlige for spillerutvikling, Håkon Grøttland, skriver i denne artikkelen om de mest sentrale spillerutviklingstiltakene til NFF. Vi har lagt bak ...

På vei til EM med «nye» Norge Martin Sjögren (40) skjønner at mange ble overrasket da hans navn ble trukket opp av hatten som ny trener for det norske kvinnelandslaget i fotball. Etter fire ...

Ready Fotball søker trenere Oslo-klubben Ready Fotball søker nye trenere. Ready har hele seks heltidsansatte trenere, samt femten deltidstrenere. Klubben har gjennom sitt trenerutviklin...

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --