-- annonse --
Nyheter
LEGENDE: Laureano Ruiz er en levende trenerlegende, og hans ideer danner fortsatt basis for spillerutviklingen i Barcelona. I april 2013 besøkte han Norge og delte sin visjon med norske fotballtrenere på ett kurs på NIH. Foto: ANDERS BRONKEN
Teddy Moen
Teddy Moen
Daglig leder Norsk Fotballtrenerforening

918 85 123

Rinus Michels, Johan Cruyff og Pep Guardiola skal ha mye av æren for det som i dag fremstår som Barcelonas fotballidentitet, men han som kanskje la det viktigste grunnlaget for den nåværende filosofien og fotballtenkning som råder i klubben, er Laureano Ruiz.

Fotballtreneren fra Cantabria ble den som lyktes med å overbevise mange om at en spillers fotballferdighet er viktigere enn de fysiske faktorene.

Vendepunktet

En juniorkamp som kom til å revolusjonere Barcelona

Den 15. april 1972 spilte Barcelonas juniorlag (Juvenil A) finalen i Copa Catalunya mot CF Damm, ett lag som hadde fått sitt navn efter ett ølmerke. På tribunen var det 15 000 tilskuere, og på VIP-tribunen satt presidenten for det katalanske fotballforbundet, den spanske juniorlandslagstreneren og en rekke direktører fra FC Barcelona, blant andre president Agustí Montal og A-lagets trener, som den gang var Rinus Michels.

Forventningene var store ettersom Barça Juvenil ikke hadde vunnet en tittel på flere år. Men kampen endte med seier 3-2 til Damm og tapet ble omtalt som en katastrofe for klubben. Umiddelbart etter sluttsignalet på vei ned trappene sprang presidenten på en journalist.  Han uttrykte følgende: «Noe må gjøres. Dette er helt uakseptabelt. At vi kan tape for ett fotballag kan vi leve med, men ikke mot en øl-fabrikk!»

I løpet av sommeren 1972 ble det opprettet kontakt med Laureano Ruiz, som den gang arbeidet som ungdomstrener for Racing de Santander. Han ble utpekt som trener for junior-elitelaget (Juvenil A) og koordinator for de tre andre aldersbestemte lagene i klubben. I løpet de fem neste sesongene ble man både katalanske mestere og spanske mestere. Før dette hadde man bare tatt hjem to spanske titler: I 1951 og 1959.

3-4-3 formasjonen

Ruiz hadde en klar visjon da han tok over og innprentet fra dag en sin treningsmetodikk og sitt spillesystem. Under hans ledelse begynte man å spille med en 3-4-3 formasjon og et år etter at han hadde tatt over, fikk han også aksept for at alle ungdomslagene skulle spille etter samme mønster. I 1974 fikk han også rollen som øverste ansvarlig koordinator for hele akademiet. Umiddelbart innså han det enorme ansvaret han hadde for alle ungdommene han hadde under seg.

Da han spurte sine spillere om hva de gjorde når de ikke trente fikk han alltid samme svar tilbake: «Míster, jeg spiller fotball». Ruiz ble forskrekket med tanke på at han visste at ikke alle ville nå målet om å bli proffspiller og tok denne problemstillingen opp med klubbens ledelse. Sammen ble de enige om en beslutning hvor man tvang spillerne til å velge mellom to alternativer: Enten jobb eller skolegang.  Ruiz innså at man ved deres unge alder, at det var minst like viktig å utvikle samt oppdra de som personer før man satte fokus på fotballutviklingen.

Grunnleggeren og visjonæren

ruiz4 002HJERTE FOR FOTBALL: Laureano Ruiz har et hjerte for fotball, og det ble ett fantastisk møte med den spanske trenerguruen på NIH 12.-14. april 2013. Foto: ANDERS BRONKEN

For å forstå betydningen av det Laureano Ruiz oppnådde må man først sette seg inn i situasjonen klubben gikk gjennom. På den tiden var Barçasupporterne, i motsetning til i dag, ikke vant med fremganger. Da de vant ligatittelen i 1974 var det første gang siden 1960 at man ble spanske mestere. Den mentaliteten som rådet innenfor klubben skilte seg mye fra den som finnes i dag. Interessen for store, sterke spillere var fremtredende og forakten for kortvokste spillere var der, uansett hvor dyktige de var med ballen.  Inne på hovedkontoret hang et skilt der det stod «Snu og vend om hvis du kommer for å tilby oss en juniorspiller som er mindre enn 1,80 m». En av de første sakene Ruiz gjorde når han ble ansatt var å fjerne dette skiltet. Firkanten (Rondo), den nåværende legendariske øvelsen som man ser spillerne i A-laget praktisere hver dag, ble først implementert med Ruiz. Han var en trener som var overbevist om at tilslag, teknikk og spilleforståelse var en spillers viktigste egenskaper.

Mindre spillere

Ruiz må gjerne ha vunnet titler med juniorlaget, men de riktige slagene kom til å stå internt i sin egen klubb. Tankegodset som var festet seg i klubben var at man var tvunget til å satse på høye og sterke spillere.  Så da Ruiz begynte å rekruttere små, men talentfulle spillere fikk han et rent helvete med å få sin vilje og visjon gjennom. I et intervju med journalisten Martí Perarnau forteller Ruiz om sine første år:

«Det første jeg gjorde var å organisere kamper for å se disse spille og jeg fikk en mappe over deres styrker, samt hvem man regnet med videre i systemet. Noen av disse så jeg umiddelbart at ikke holdt mål, men i informasjonen fra klubben stod det at de var bra og at de hadde en plass i klubben. Og dette var de motsatte spillerne av dem jeg likte! Bland disse var Fortes og Corominas, men de var så klart ikke så store. De kommende ukene kjempet jeg en personlig kamp mot meg selv, fordi jeg likte disse to spillerne. Men de hadde vært i klubben i 8 år, og derfor sa jeg til meg selv: «Laureano, de kjenner disse to spillerne siden de var unge og kanskje har de rett?» Men jo mer jeg så dem spille, jo mer likte jeg hva jeg så.  Innen to år var de i A-stallen. Av de andre spillerne som var betydelig mer fysiske og sterkere, og som jeg ikke hadde den store troen på – var det ingen som nådde opp til profesjonell fotball.  Slik var tankene i klubben den gangen.»

Lære dem å spille god fotball

Mange i klubben som hadde vært der over mange år var skeptiske til Ruiz`s tanker.

En dag kom en rekke ungdomstrenere til han og sa: «Dine spillere løper aldri, hva er det de gjør da? De må jo løpe for å få utholdenhet og å bli sterkere!» Ruiz svarte følgende: «Når skal vi få tid til å lære å spille fotball om vi skal tilbringe all tiden med å løpe?» På 70-tallet var trenerne overbevist om at man først måtte bygge opp spillernes fysikk slik at man ved 17-årsalderen kunne lære dem å spille fotball. Ruiz snudde opp ned på allting og argumenterte for at det var viktigere for ungdommene å kunne behandle ballen.

I en samtale med Albert Puig, en tidligere ungdomstrener i Barcelona, forklarte Ruiz sin fotballfilosofi: La oss si at du og jeg trener to lag med barn som er 10, 11 og 12 år gamla og alle er omtrent like gode. Du forsøker å lære de å spille god fotball, pasningsspill og grunnleggende taktiske ideer mens jeg kjører på med langpasninger, å komme tidlig til boksen samt få avslutninger. Jeg kan forsikre deg om at jeg alltid vil vinne over deg, gjennom å utnytte dine feil. Vi vil erobre ballen på en mislykket pasning og score mål på overgangen. Om vi fortsetter denne treningsmetodikken de neste tre årene, vil dere ganske sikkert slå oss i samtlige kamper. Dine spillere har LÆRT å spille fotball, mine har det ikke. Så enkelt er det!

A-lagstrener i Barca i 1976

I 1976 sparket Barcelona Hennes Weisweiler som trener og Ruiz tok over. Under den korte perioden som hovedtrener flyttet han opp sidebacken «Tente» Sánchez til A-laget fra benken på B-laget, noe som skapte bølger i klubben. Han ble senere lagkaptein for klubben. Andre spillere som Ruiz bidro til å få frem er Lobo Carrasco, Calderé, Rojo, Pedraza, Moratalla og Estella.

Men Ruiz var det ikke bare talent som var viktig for en spillers utvikling. Det handler også om jernvilje og hardt arbeid. Da han var trener for den katalanske klubben Escolapios de Sarrí, avholdt han og noen andre trenerkollegaer en uttakstest. Da denne var gjennomført, la Ruiz merke til en gutt som stod ensom og sparket ball opp langs veggen. Han gikk over til han og spurte hva han holdt på med og fikk til svar at han ventet på sin far som skulle komme å hente han. Ruiz vendte seg til de andre instruktørene for å vite mer om gutten og de bekreftet at han ikke var dårlig, men at de ikke kunne se at han hadde noen fremtid i profesjonell fotball. Ruiz mente at de tok feil. Han hadde sett en gutt med så mye håp og vilje at han var overbevist om at han en dag ville lykkes. Gutten var Albert Ferrer som senere kom til å bli en sentral spiller i Cruyffs DREAM TEAM.

Arven etter Ruiz

Laureano Ruiz forlot Barcelona i 1978. På sine seks år i klubben hadde han revolusjonært akademiet, fått klubben til å satse på små spillere med ferdigheter og plantet frøet for det som kom til å bli Barcelonas signatur. Men det skulle gå mange år før man kunne høste fruktene fra hans omfattende og uvurderlige virke. Først gikk A-laget gjennom en alvorlig identitetskrise hvor laget bytte ofte byttet spillesystem i forbindelse med trenerbytter.

Tito Vilanova minnes denne perioden vel. Den nå avdøde Barça-treneren var klar på at det var et tydelig spillemønster da han og Pep Guardiola kom til La Masia som unggutter med trenere som Charly Rexach, Quique Costas, Olmo, De la Cruz og Artola som ansvarlige. Under Rexachs ledelse fikk Vilanova og de andre lære seg akkurat de sammen ferdighetene som man i dag ser på A-laget. Problemet var, ifølge Tito Vilanova, at dette spillesystemet kun gjaldt for akademiet og ikke for A-laget. Der hadde man engelskmannen Terry Venables som benyttet seg av ett direkte angrepsspill, og dette gjorde det vanskelig for spillere fra B-laget å tilpasse seg spillet på førstelaget og dermed rekrutteringen opp dit.

Man savnet kontinuitet og man begynte til og med å tro at uten en solid fysikk var det umulig å ha en fremtid som fotballspiller. En anekdote om Pep Guardiola er at da han var 15 år gammel og legene skulle gjøre tester på han for å få antydet hvor høy han ville bli som voksen. Da han fikk bekreftet at han ville bli over 1,80 m, brast han ut i gledesrus, da han var sikker på at dette var det viktigste for å bli proffspiller. Dagens Pep ville nok ikke ha lagt like mye i dette nå.…

Det skulle drøye frem til 1988 og ankomsten av Johan Cruyff som hovedtrener, før A-laget og samtlige lag i akademiet begynte å spille på samme måte, etter den samme modellen og filosofi.

Sirkelen sluttet

Sirkelen var sluttet og selv om Cruyffs rolle var fundamental, må man ikke glemme den betydningen Laureano Ruiz hadde. Han var den som først satset på en 3-4-3 formasjon med ballsikre og små spillere, hvor hovedvekten var å forsøke å spille fin fotball.

Problemet var at Ruiz manglet hollenderens karisma og personlighet for å lykkes med å overtale folk i klubben samtidig, noe Ruiz selv erkjenner. Da Ruiz i 1991 trente Racing de Santanders ungdomslag, fikk han besøk av Oriol Tort som er en av de meste betydningsfulle personene i Barças historie (det nye akademiet er oppkalt etter han). Tort hadde kommet for å ta en kikk på Ivan De la Peña. Ruiz spurte han om hva han mente om ynglingen. Tort svarte at han så veldig lovende ut. Ruiz spurte også hva han mente om Munitis og Ivan Helguera, hvorvidt Tort sa at de alle var dyktige, men at de ikke var klubbens prioriteringer akkurat da.

«Så synd at de er så små, er du ikke enig?», sa Ruiz med et smil. Tort hoppet i stolen og sa: «Laureano, talent er det eneste som betyr noe!». Ruiz begynte å le. «Husker du ikke at det var akkurat det jeg hevdet gjennom alle mine år i Barcelona, og jeg ble motarbeidet. Ja, ja, klart jeg husker dette, men El Flaco (Cryuff) har bidratt til å endre vår måte å se fotball på».

Den evige læreren

Laureano Ruiz var bestefaren som plantet frøet, Cruyff var faren som kjøpte ideen og som bidro til at den fikk vokse og Pep Guardiola var arvtakeren som høstet fruktene. Slik beskriver Martí Perarnau det i sin bok om hvordan utspringet til Barcelonas spillestil kom til og hvordan klubben arbeider for å også i fremtiden levere talenter fra Nye La Masia. Og alt dette startet med tapet CF Damm i Copa Catalunya. Da Ruiz ble trener for Juvenil A. Han la grunnen for det vi bevitner og opplever i dag. En fotballromantiker som vil hevde at det ikke handler om å velge mellom å spille fin fotball eller å vinne. Gjennom å spille fin fotball øker også sjansen for å vinne fotballkamper.

I dag lever Laureano Ruiz tilbaketrukket sammen med sin kone nord i Spania i Santander. I mange år var han involvert i den lokale fotballen og drev også en kommunal fotballskole i byen.  Gjennom årene har han også reist rundt i store deler av verden for å spre sin fotball-visjon. I 2013 ble han invitert til Norge av Norsk Fotballtrenerforening, hvor han hadde ett 3 dagers kurs på Norges Idrettshøgskole (NIH) om sin visjon og treningsmetodikk for norsk trenere. Dette var hans første og eneste besøk til Norden.

I en annen artikkel vil hans besøk til NIH fra 12.-14. april 2013 bli beskrevet nærmere.

Laureano Ruiz har skrevet en rekke bøker om fotballopplæring som er oversatt til en rekke språk, Han har bidratt til å utdanne over 25.000 spillere og levert trenerkurs på fem ulike kontinent. Det er ikke uten grunn at han er kjent som «Guruen» i spansk fotball. Han er en unik skikkelse som har «levert» på fem ulike felter: Som spiller, som trener, som forfatter, som lærer og som forsker.

Wikipedia - Laureano Ruiz

Kilder:

  • Laureano Ruiz – mannen bakom Barcas spelfilosofi (2011) – Hugo Benitez/El Flaco (SvenskaFans)
  • La fuerza de un sueño – los caminos del exito (2010) – Albert Puig
  • Senda de campeones – de La Masia al Camp Nou (2011) – Martí Perarnau

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --