-- annonse --
Nyheter
INSPIRERT: Egil Drillo Olsen har aldri lagt skjul på at George Curtis kom til å være en stor inspirasjon for sitt eget syn på fotball som trener – spesielt i forhold til utviklingen av soneforsvaret. Her på A-landslagstrening i 2012. FOTO: Digitalsport
Teddy Moen
Teddy Moen
Daglig leder Norsk Fotballtrenerforening

918 85 123

Kanskje ikke så rart at mange fotballtrenere i dag ikke har noe forhold til verken navnet eller personen George Curtis. Hans tilstedeværelse i norsk toppfotball går tilbake til slutten av 60- og inngangen på 70-tallet. Og selv om han ledet Rosenborg til seriemesterskapet i 1969, var han likevel ikke en veldig populær trener i trønderhovedstaden.

Vant, men måtte gå

«Han var ifølge objektive mål en suksesstrener. Han lærte spillerne mer nytt enn de formodentlig hadde lært på ti år før, og han fikk resultatene. Det hjalp ham ikke. Curtis stemte ikke med klubbens sjølbilde, som allerede på den tida må ha vært sterkt. Han gjorde forandringer i den uskrevne kontrakten mellom lag og publikum, den som inneholdt viktige avsnitt om scoringer, lystighet og fest på banen. Sånt gjør ingen ustraffet, for Rosenborg er ikke Lillestrøm Sportsklubb», analyserer forfatter Ingar Skrede i boka «Rosenborg: svart på hvitt» (1992).

Etter 1970-sesongen forlot Curtis RBK til fordel for det norske A-landslaget. Etter 18 seriekamper endte Rosenborg opp med utrolige 15-5 i målforskjell! Nils Arne Eggen som hadde vært assistent, tok over treneransvaret og i 1971 kom Rosenborg til å vinne både serien og cupen. Senere kom Nils Arne til å måtte ta over etter Curtis to ganger til. Da Curtis var involvert i en bilulykke i 1974, overtok han A-landslaget sammen med Kjell Schou Andreassen og i 1976 da Curtis vendte tilbake til Rosenborg, men ble løst fra trenerkontrakten i august samme år.

This is a ball

georgecurtisball«This is a ball». Åpningsreplikken til George Curtis på hans aller første Rosenborg-trening er velkjent. Svaret fra Odd Iversen er nesten like legendarisk: «Du må itj gå så fort fræm, no!»

Men påvirkningen han hadde i miljøet, kom til å bli stor. Ut av dette miljøet trådde etter hvert fotballtrenere som Tor Røste Fossen, Nils Arne Eggen, Bjørn Rime, Svein Haagenrud og Tore Lindseth frem.

«Han lærte oss å spørre hvorfor vi skulle gjøre ditt og datt. Kort sagt; med ham kom den analytiske tilnærmingen. Vi begynte å forstå helheten i spillet, og av ham begynte jeg å skjønne betydningen av det vi senere skulle komme til å omtale som «komplementære ferdigheter». Jeg var kaptein på laget i 1969, og fikk også ofte rollen som oversetter fra engelsk til norsk. Curtis lærte oss å se hvorfor ting skjer i fotball. Det var en for oss ny dimensjon ved spillet, innført til landet av en av oppfinnerne av soneforsvarsmodellen».

Nils Arne Eggen (Adresseavisa 12. november 2002)

Inspirasjonen til soneforsvaret

Egil Drillo Olsen gikk gradvis fra å være spillere til å bli spillende trener sammen med Per Pettersen i Frigg 1972 på nivå 2. Der vant de serien og rykket opp, men rykket ned fra eliteserien året etterpå.

«Det var der vi innførte og prøvde ut soneforsvar og ”flat back four”. Det kom i etterkant av George Curtis sin artikkel om temaet og vi syntes det hørtes fryktelig spennende ut. Etter hvert fikk vi det til på banen også».

«Jeg valgte aldri fotballen, fotballen valgte meg», intervju med Egil Drillo Olsen til Fotballtreneren – Jubileumsutgaven (25 år), høsten 2011

Drillo kom meget tidlig til å mene at soneforsvaret var overlegent markeringsforsvaret, og han etablerte en rekke prinsipper for soneforsvar lenge før den store interessen for angrepsspill nådde han.

"When Curtis came with the flat back four and zonal marking, it turned everything we'd learned and believed about defensive football on its head. The idea that you shouldn't bother with the opposition but should position yourself according to your teammates in defence was a completely different way of thinking and I was fascinated by it. It all started with zonal marking. At that time I was coaching Frigg in the early seventies, we introduced zonal marking".

Fra “The Mind has Mountains”, fra the Blizzard, the Football Quarterly, by Lars Sivertsen 1. Desember 2011

Hva skjedde så?

George Curtis hadde en omfattende og omflakkende trenerkarriere både før og etter tiden i Norge. Før dette hadde han også en flott spillerkarriere og han var en sentral instruktør i trenerstaben til det engelske fotballforbundet sammen med trenere som bl.a. Allan Wade, Dave Sexton, Don Howe, Malcolm Allison, Joe Mercer og Bobby Robson.

Tiden med det norske A-landslaget fra 1972 til 1974 ble ingen stor suksess (tre seirer, to uavgjorte, 12 tap). Spesielt vil han nok bli husket for det smertefulle 0-9 tapet mot Nederland i Rotterdam. Det var likevel en ikke-sportslig årsak til at han trakk seg i juli 1974, nemlig en alvorlig bilulykke: Engelskmannen kolliderte med autovernet på E18 i Lierbakkene ved Drammen. Han ble selv hardt skadet, mens hans norske samboer omkom.

Curtis kom til å avslutte trenerkarrieren som landslagssjef for Qatar fra 1979–81.

Etter dette trakk han seg tilbake til Chelmsford, i utkanten av London, hvor han bl.a. gjorde en rekke oppdrag som døråpner og konsulent på engelsk fotball for reisebyrået Dues Sportsreiser i Grimstad (hvor tidligere Frigg- og A-landslagsspiller Per Pettersen hadde en eierpost). George Curtis døde i 2004.

Mitt møte med George Curtis

Som ung student ved Norges idrettshøgskole tilbake i 1988 (hvor Egil Drillo Olsen var min lærer), ble det arrangert studiereise til engelsk fotball for oss fotballstudenter. George Curtis kom til å være vår guide og døråpner til klubber som West Ham, Tottenham, Watford og Brentford.

Han gjorde ett sterkt inntrykk. En gentleman, omgjengelig med masse kunnskaper han var villig til å dele. Husker ennå seansen i hotell-lobbyen hvor han holdt en forelesning om hvordan man på en best mulig måte knyter lissene på fotballstøvlene.

Hans oppfordring om at flere norske trenere burde oppsøke engelske trenerkurs gjennom the FA, gjorde at jeg selv fattet nysgjerrigheten for dette. Det var noe han selv hadde hjulpet Tor Røste Fossen med å gjennomføre på begynnelsen av 70-tallet. Den utfordringen kom jeg til å ta noen år senere, da jeg i august 1990 ble innrullert på trenerkurs i regi av det engelske fotballforbundet på Lilleshall National Sportscenter i Midlands.

Det er dog en annen historie.

Kilder:

Holm, Jan (2016, 23. november). George Curtis. I Store norske leksikon. Hentet 24. august 2017 fra https://snl.no/George_Curtis.

Myren, Thomas (2007, 15. oktober). «This is a ball». På RBKWeb http://www.rbkweb.no/vis/5556

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --