-- annonse --
Nyheter
BETRAKTNINGER: Les Lena Tyribergets betraktninger fra VM i Frankrike. Foto: NTB Scanpix
Gjest
Av Lena Tyriberget, sportssjef Avaldsnes

Det å se mesterskap live er stort. Det har vært et fantastisk og spesielt mesterskap å følge. Arrangement, mediedekning, publikum, nye regler og ikke minst VAR sin påvirkning på fotballen på godt og vondt. Samtidig opplevelsen av Frankrike fra champagne distriktet i Reims, til ferie og det avslappende, men livate og vennlige Nice til det hektiske, travle og mer arrogante Paris og videre til Le Havre – en by som er bygget opp etter krigen og veldig amerikanisert og arkitektonisk noe helt annet en andre byer i Frankrike. Så å oppleve et VM som tilskuer betyr også at du får oppleve et annet land og en annen kultur og forskjelligheter innad i et og samme land.

Del 1 - studiereise

De fire første kampene jeg observerte var en del av en studietur med topptrenere og toppspillerutviklere i regi av Norges Fotballforbund.
Det å se fotball, diskutere fotball – med spillmodell, treningsmodell og menneskemodell som bakteppe og som diskusjonstemaer er berikende og givende. Diskuterer spillet og enkeltspilleren i lys av dette, har gitt ny kunnskap og forhåpentligvis kompetanse. Det er inspirerende og ha kolleger som er dedikerte og dyktige.

Samtidig sitter nok vi norske trenerne og føler litt på den rivende utviklingen som skjer rundt oss i Europa. Det er jo ikke til å stikke under en stol – at når vi først sitter og ser VM og ser enkeltspillere så tenker vi at akkurat den spilleren skulle vi hatt, men når spilleren allerede spiller i Chelsea, Manchester City, Lyon, PSG eller andre toppklubber så blir vi litt maktesløse. De spillerne er pr. nå over vårt nivå – det er vanskelig å konkurrere med disse klubbene både på lønn, fasiliteter, og navn- ja for det klinger bedre og velge Chelsea framfor Avaldsnes- selv om enkelte spillere burde tenkt seg om to ganger i lys av å ta rett steg til rett tid. Der spilletid er en viktig faktor for videre utvikling. Men skal jeg sette meg i deres sko, forstår jeg at det er lett å la seg friste - av klubbnavnene, historikken og størrelsen på klubbene.

Tempoet i spill og handlinger

Som trener er det interessant å se tempo i spillet og tempo i handlinger, fotballfysikken og intensiteten du ser i handlingene, den taktiske og strukturelle utviklingen.
Samtidig har det da vært inspirerende og følge Norges A landslag i dette VM som har prestert godt og vært et lag som har satt seg i respekt både på og utenfor banen.

Jeg har hatt gleden av å se tre av Norges kamper (siste gruppespills kamp mot Sør-Korea, 8-dels finalen mot Australia og kvartfinalen mot England). Etter totalt slakt etter EM for to år siden har Martin Sjøgren og hans team gjort en fantastisk jobb sammen med spillergruppa. De har hatt mye negative medieoppslag etter EM, men de har stolt på seg selv og prosessen de er inne i sammen med spillergruppa – de har virkelig hatt troa på «sterkeresammen».

De har jobbet målbevisst med sin spillmodell, treningsmodellen har endret seg siden laget spilte mesterskap sist og menneskemodellen - hvor inkludering/involvering er viktige verdier men alikevel tydelig lederskap, der det å konkretisere hvordan du viser at vi står sammen og vi er på lag har vært sentralt. Spillmodellen til Norge viser et lag som er angrepsvillige og som ønsker å spille fotball med å bygge opp spillet sitt bakfra. Ja, laget har variert i prestasjonene i dette mesterskapet – noe som er naturlig. De var veldig gode mot Nigeria, leverte en god kamp mot Frankrike, vant mot Sør–Korea, men prestasjonsmessig så er det den kampen de har slitt mest med. Kampen mot Australia hadde alt - fra en svak åpning, til å slå tilbake og spille god fotball, en kamp som viser at vi i Norge kan levere spillere på ekstremt høyt nivå jmf vår nr 10 i denne kampen, som overgikk Australias nr. 20 som er en av fotballens største stjerner.

VAR drama

Vi fikk VAR drama – som i mange andre kamper i VM og vi fikk straffedrama – et straffedrama der vårt lag og ikke minst vår keeper, viste at de var meget godt forberedt psykologisk og taktisk på det som møtte dem. Det var ekstrem stor forskjell på gjennomføring av lagene i denne straffekonkurransen. Så har nok den kampen også kostet litt ekstra med ekstraomganger. Så møter vi England – i kvartfinalen og det skulle vise seg og bli en veldig tøff kamp. England har de siste årene hatt en rivende utvikling, som lag og enkeltspillere – Phil Neville, skryter uhemmet av sin høyre back som han mener er på et nivå langt over det han selv var i sin aktive karriere – og han hadde jo en ok karriere. Det er artig for at han omtaler sine spillere på den måten. Fotball er tross alt fotball.

Norge- England kampen kan enten tappe enn litt for krefter eller det kan inspirere. Det å tape 3-0 er brutalt. Men tross alt i kampen så er ballbesittelse og treffprosent i pasningsspillet veldig jevnt. På slutten av kampen så skaper vi et bra trøkk og bra med sjanser på dem. Men de var bedre en oss og det er her vi kan gi litt opp eller det er her vi kan la oss inspirere til å jobbe enda hardere i hverdagen de neste årene, både spillere, trenere og klubbene.

Hvordan skal norsk fotball ta seg videre?

Så hvordan skal Norge manøvrere og utvikle seg i dette landskapet – hvordan skal vi ved neste korsvei, være laget som stikker kjepper i hjulene for England?

Mye har allerede skjedd men det er viktig nå at vi utnytter momentumet vi har rundt alt det som skjer her hjemme og det det som har skjedd i mesterskapet:

  1. Landslaget og NFF – snittalder på 24 år, mye godt kommer på de yngre landslagene og gjennom landslagsskolen. Bygg videre på det Martin Sjørgren og hans team har startet på, med dem ved roret – sats på en positiv kontinuitet. Samtidig så er det mye dyktige på sport i NFF som har satt faget på agendaen og vi har et forbund som blir tydeligere og tydeligere på spillmodell, treningsmodell og menneskemodell. Det er et ganske unikt miljø på sport i NFF med mennesker som har jobbet på både kvinne og herresiden og som sammen arbeider for å utvikle spillet og faget
  2. Toppserien har blitt mer konkurransedyktig – det er jevne kamper, selv om det skiller i poeng så kan stort sett alle slå et av topplagene. Ny seriestruktur er på gang og iverksettes neste år. Det blir spennende og se effekten av det både på kort og lang sikt
  3. NFF og toppfotball kvinner legger bedre til rette. Klubbene har fått midler til utviklingstillinger - toppspillerutvikler og utviklingssjef – dette gjør at klubbene nå i større grad kan få en god struktur på spillerutviklingen i sine områder og det er viktig for framtida. Vi må utvikle gode spillere selv for å holde nivået i toppserien oppe, for å ha et landslag som er konkurranse dyktig, og for å kunne levere spillere ut til gode klubber i Europa. At spillere som Ada Hegerberg, Caroline G Hansen, Guro Reiten, Ingrid S Engen, Martin Ødegård, Sander Berge, Kristoffer Ajer har utviklet seg i Norge sier litt om at det er mulig å bli god i Norge hvis du vil nok selv og du har noen dyktige folk rund deg på veien. Det er inspirerende for både spillere og trenere og se at – alt er mulig her i Norge. Så handler det om å ta steget ut til de bedre ligaene og lagene på det rette tidspunkt for den enkelte.
  4. Flere samarbeidspartnere og sponsorer bidrar nå for å legge til rette for at flere spillere skal få en bedre hverdag som igjen skal gjøre at flere holder på lengre – det vil være med å bidra til at den enkelte spiller kan ta ut større del av sitt potensiale, det betyr forhåpentligvis også at snittalderen i serien øker og hverdagen blir mer og mer profesjonell.
  5. Flere unge jenter spiller fotball en tidligere- nå handler det om at vi tar vare på dem og har best mulig miljø og rett kompetanse til rett tid rundt dem- så vil de bli i fotballen lenge og noen av dem vil ta stegene hele veien.
  6. Jeg mener at det det på et eller annet tidspunkt tvinger seg fram at våre toppklubber på herresiden i større grad ser nytteverdien av at de tar til seg kvinnefotballen og tar den til seg – ser på fotball som fotball og at det blir en merverdi for klubben. Fotballen i Europa går den retningen.

Viktigst av alt – at vi i hverdag arbeider for å bli litt bedre hver dag, både spillere, trenere og klubber med de ressurser vi til enhver tid har. Det er viktig at vi framsnakker våre produkt- landslagene, toppserien, 1.div og klubbene. Det viktig å framsnakke de gode breddemiljøene som er med å utvikle våre unge spillere og kretsene som gir dem referanser i ung alder gjennom landslagsskolen på forskjellige nivå – «sterkeresammen»- det er det som gjør oss konkurransedyktige mot den utviklingen som skjer i fotballverden akkurat nå.

Det skjer mye positivt og vi skal sammen jobbe for at mer positivt skal skje.

Oppsummering

Etter VM i Frankrike så velger jeg å la meg inspirere.

  • Jeg gleder meg til VM finalen mellom Nederland og USA – med Spitse på banen som har mange år i norsk toppserie, hun leverer på et godt landslag og skal spille VM finale.
  • Jeg gleder meg til høstsesongen i Toppserien med Avaldsnes
  • Det håper jeg dere som har sett fotball VM kamper på TV og latt dere imponere – ta turen til våre kamparenaer i toppserien og vær med å lag stemning.

Lena Tyriberget - fra NFF til Avaldsnes

 

-- annonse --