-- annonse --
Nyheter
ÆRLIG STEMME: Joacim Jonsson er en tydelig og ærlig stemme i debatten om hvilke veivalg og strategier norsk fotball må ta for å få en kvalitetsheving. FOTO: Privat
Teddy Moen
Teddy Moen
Daglig leder Norsk Fotballtrenerforening

918 85 123

Jonsson er ikke like imponert over alt det som gjøres i norsk fotball.

TM: Hva gjorde at du kom til Norge fra Sverige?

JJ: Jeg spilte på den tiden i GIF Sundsvall og hadde nettopp vært igjennom en lyskeoperasjon. Følte at jeg hadde lyst på noe nytt den gangen og da FFK kom på banen, valgte jeg det. Med fasit i hånd så går det nok å diskutere hvor lurt det valget var. Sportslig var det nok et av mange dårlige valg jeg gjort, men det har jo ført til mye annet bra her i livet. Min kone er norsk, og jeg har bosatt meg i Norges vakreste by som Fredrikstad!

TM: Hva er etter din oppfatning de største forskjellene på den svenske- og den norske fotballkulturen?

JJ: Det har endret seg veldig de siste ti årene, men tidligere har jeg opplevd at de svenske spillerne som oftest har vært «bedre utdannede». Helt enkelt hatt bedre basisferdigheter samt bedre forståelse for spillet. Mens de norske spillerne hatt mer spisskompetanse. Tror også det er en del av grunnen til at norske spillere har lyktes i Sverige og at flere svensker har gjort det bra i Norge. Kulturskjæringen og brytingen av det vanlige mønsteret har gjort spillerne litt unike i hvert sitt land. Dette har vasket seg ut de siste årene og spillerne fra Norge og Sverige er blitt veldig like nå.

TM: Hvor trykker skolen mest – hvor er de største utfordringene i norsk toppfotball?

JJ: En ting jeg henger meg litt opp i er at det ser ut til å ha blitt viktigere med fine fremtidsplaner og fancy powerpoint-presentasjoner, enn å gjøre jobben som skal til. Der man tidligere kanskje hadde for mange praktikere, er det nå blitt en for akademisk verden. Det legges frem den ene fantastiske presentasjonen etter den andre, store ord blir brukt, og det høres flott ut. Man tenker ofte at: Hvorfor er ikke vi bedre med alle de gode planene som legges frem? Svaret er nok like enkelt som det er brutalt. Vi prater i store ord, men har ikke kunnskapen til å gjennomføre den jobben som må gjøres.

Det har blitt for mye kvantitet, og for lite kvalitet. Klubbene prioriterer heller å ansette folk som kan jobbe mye, enn folk som kan levere i jobben. Vi starter i helt feil ende. Den viktigste ingrediensen for en leder eller trener er sosial intelligens. Her stryker vi alt for ofte. Vi er blitt for nerdete, analyserer tall og situasjoner ned i minste detalj. Det hemmer heller enn utvikler enkeltspilleren og laget. Jeg skulle ønske at vi kunne bli flinkere til å blande disse akademikerne med noen praktikere. Det tror jeg begge «yrkesgruppene» ville hatt godt av. De klubber som klarer å gjøre dette, synes jeg skiller seg ut og skaper gode resultater med middels forutsetninger.  FK Haugesund og Sarpsborg 08 er to lag som har en god mix med praktikere og akademikere. Sikkert også andre miljøer, men veldig mange har mye å gå på dette feltet.

Så svaret på hva som er de største utfordringene er nok da kanskje for svakt lederskap.

TM: Hvis du fikk bestemme – hvordan ville du ha prioritert på en liste fra nr. 1 til nr. 5 på tiltak som man burde ha gjort for å løfte nivået på norsk fotball?

JJ: Da ville jeg prioritert på følgende måte:

Nr. 1.Trenerkoordinatorer

Det snakkes mye om at vi ikke kan ha foreldretrenere i barnefotballen. De som tror at vi skal kunne erstatte foreldretrenere med utdannede trenere, er i beste fall naive. Om denne gruppen i stedet for å argumentere mot foreldretrenere, kunne snakke om hva vi kan gjøre for å bli bedre, ja, da har vi kommet en bit på veien!

Kretsleddet slår seg gjerne på brystet og sier at X antall personer har vært gjennom aktivitetslederkurs og den grunnleggende trenerutdanningen. Alt for mange slår seg til ro med dette. Det er flott at mange tar disse kursene, men den læringen de oppnår på disse få samlingene er ikke nok for at vi skaper flere gode spillere. Min påstand er at det er enda viktigere å ha en engasjert foresatt som er villig til å ofre de timene som kreves. Vi som foreldre og ledere setter for ofte begrensninger for barna. Her mener jeg det er meget viktig at hver enkelt breddeklubb ansetter en trenerkoordinator i en viss stillingsprosent. En koordinator som kun har det som jobb og ikke er en lagstrener. Denne personen skal tilrettelegge slik at hver enkelt spiller får så mye aktivitet som den ønsker, samt tilrettelegge økter for treneren i barnefotballen. 

Nr. 2. Scouting (speiding)

Mitt ønske er at man øremerker midler fra Norsk Toppfotball til en egen speider i toppklubbene. Tilsvarende slik klubbene i dag får subsidiert ressurser til en toppspillerutvikler og en utviklingsansvarlig. Spillerlogistikk er det aller viktigste i en fotballklubb, og dette neglisjerer utrolig nok i norsk fotball. Det er blitt kastet bort hundretalls millioner på spillerlogistikk de siste ti årene. Penger vi kunne vært brukt til utvikling av klubb, trenere og spillere.  At ikke hver enkelt klubb har en egen speider, sier alt om hvor langt etter vi er.

Nr. 3. Toppklubbene må ta større ansvar i sin region

Her tror jeg det er mye å hente. Jeg skal ikke dra alle over en kam, men de fleste toppklubbene har mer enn nok med seg selv og glemmer det ansvaret de har i sitt eget nærområde. Skal vi klare å utvikle flere gode spillere, må toppklubbene ta tak i sin egen region. De må ikke komme med en masse planer, men heller være praktikere og være til stede i de ulike breddeklubbene. For øyeblikket ser det ut til å være viktigere å ha fine powerpoint-presentasjoner, enn å ha praktikere ute på feltet. Det må vi vekk fra så fort som mulig! Dette vil også gi en positiv synergieffekt ut mot næringsliv, og det blir enklere å få tak i sponsorer.

Nr. 4. Spesifisitetsprinsippet

Fhv. utviklingssjef i NFF, Andreas Morisbak, er inne på noe veldig sentralt i sin artikkel på Fotballtreneren.no 7. august. For å bli god på noe, så må du også trene mye på det. Generelt i barne- og ungdomsfotballen drives det med for mye øvingsbasert trening. Pasningsøvelser og ferdighetstrening uten motstand. Vi skaper en drøss av «eyecatchere». Spillere som er ekstremt gode uten motstand. Spillere som «blender» oss og som blir løftet opp og frem. Vi glemmer at vi spiller fotball, og spillere som har kampdimensjonen i seg, de blir glemt til fordel for disse «sirkusartistene». Tren mest mulig med motstand, er også min mening. Øvelser uten motstand, mener jeg er mindre interessant og mindre utviklende. Når man skal opp til eksamen, så er det alltid motstand på den andre siden. Har man ikke trent på dette i hverdagen, blir det vanskelig å stå til eksamen.

Nr. 5. Færre lag i toppfotballen

Her har jeg vært veldig frem og tilbake de siste årene. Men jeg faller ned på at vi bør har færre lag på de to øverste nivåene i herrefotballen. Jeg tror det kan bli en hvilepute med dagens organisering. Jeg opplever heller ikke noen drastisk økning i at man slipper til flere unge spillere med dagens system. Færre lag vil bety en heving av nivået, noe som gjør at hver enkelt klubb må skjerpe seg ekstra og jobbe enda hardere for å lykkes. Samtidig som det blir flere interessante kamper for publikum. Dette er dog ett av de tiltakene jeg er mest usikker på og er veldig åpen for en god diskusjon rundt temaet.

TM: Hvor går skillelinjene / forskjellene på en norsk og svensk trener?

JJ: Vanskelig spørsmål. Jeg synes akkurat som kulturforskjellen at forskjellen mellom svenske og norske trenere er blitt utvannet de siste årene. Det har blitt mer og mer likt. Flere av de svenske trenere har tidligere vært mer opptatt av ballbesittelse, litt mer på tvers og et litt lavere tempo i spillet.  Med ett større ønske om å styre kampbildet selv. Det har vært mange svenske trenere som har lyktes i Norge, men også mange norske som hatt suksess i Sverige. Grunnen til det tror jeg mange ganger er et vellykket stilbrudd. Den mer pasningsorienterte svenske fotballen har noen ganger brutt mønsteret og vært en suksessfaktor i Norge. Samtidig som den mer direkte norske fotballen vært en suksessfaktor i svensk fotball. Jeg tror nesten det har vært større suksessfaktor med å overføre den «norske» stilen til svensk fotball, enn motsatt.

TM: Hvorfor er speiding og rekruttering av spillere så viktig for norsk klubbfotball?

JJ: Jeg mener det er helt avgjørende for at norsk fotball skal komme seg videre. De klubber som per i dag ikke har en speider ansatt, er umulig å ta seriøst. Ser vi nærmere på så og si samtlige klubber ute i Europa, så har de opptil flere speidere ansatt per klubb. Dette er også gjerne klubber som har likt eller lavere budsjett enn flere norske klubber. Klubber ute i Europa ler av oss når man forteller at vi ikke har speidere ansatte i klubben!

Da norsk fotball «badet i penger» mellom årene 2006-2012, så håndterte klubbene det på verst tenkelig sett når det gjaldt spillerlogistikk og rekruttering. Det ble hentet inn spillere over en lav sko til dyre overgangssummer og dyre lønninger. Spillere som holdt et lavere nivå enn våre egne talenter. 100-talls millioner ble kastet vekk, og flere klubber mistet all sin troverdighet i sitt eget nærområde. Potensielle investorer i norsk fotball tok avstand da de så hvordan pengene ble misbrukt. Dette er noe vi lider under den dag i dag.

Fotball er underholdning, og folk kommer på stadion for å oppleve noe. Da er det viktig å ha artister ute på banen, spillere som kan gjøre det lille ekstra og trekke folk på tribunene. Det er det få av våre egne A-4 spillere som gjør det. Gode utenlandske importer som for eks. Alanzinho, Nannskog, Diouf m.fl. er en berikelse for produktet. Da disse tre profilene spilte, kom folk for å se og bli underholdt. Jeg synes vi har alt for få artister i dagens fotball.  Men noen av de få vi har, er også utenlandske. Adegbenro i Viking, Diatta i Sarpsborg og Bendtner i RBK er spillere publikum kommer for å se på. Fulle tribuner betyr god butikk.

Siden handler det om kjøp og salg. Med god spillerlogistikk og scouting så er det mange millioner klubbene kan tjene ved salg, og dermed sikre klubben et godt fundament videre. Sarpsborg 08 er en klubb som i dag nyter godt av god speiding. De henter spillere billig og klarer å mangedoble verdien på dem. På den måten sikre de en bærekraftig økonomi.

Jeg mener også at de utenlandske spillerne er viktige for utvikling av våre egne, unge spillere.  De godt «scoutede» spillerne er gode forbilder for de norske ungguttene. De har helt andre grunnverdier og for dem handler yrket om liv eller død. For mange norske spillere handler det mange ganger om de skal kjøre Porsche eller bare en BMW! Den lidenskapen og ekstra terpingen vi ofte ser fra de utenlandske, har våre norske spillere godt av å se og ta etter.

TM: Hva er din drømmejobb i fotball?

JJ: Jeg har vært innom en del ulike roller. Hovedtrener opp til og med 2.divisjon, assistent i Eliteserien, speiding og analyse samt sportsdirektør i Eliteserien.

Det som har fenget meg aller mest er jobben med spillerlogistikk. Da kan det vel virke logisk at det er sportssjef-rollen som er mest interessant. Men slik er det nødvendigvis ikke. Jeg synes det er alt for mye politikk, posisjonering og korridor-virksomhet i denne rollen. Lojalitet og klubbfølelse blir fremmedord og «alle» meler sin egen kake. Skal jeg overhode vurdere en slik rolle, så skal teamet jeg har med meg nærmest være håndplukket. Mennesker jeg kan stole 100% på, og som går i graven sammen med meg! Her er jeg nok så enkel at en scouting-rolle hvor jeg reiser rundt og ser på spillere er det mest interessante for meg. Muligheten til å være med å oppdage den neste stjernen er et enormt kick, og dette kan ikke måle seg med noe annet innenfor fotballen

Relaterte artikler
Om periodisering, U17 EM og fotball. Brede Skahjem Tokvam er medlem i NFT og er hovedtrener for AaFK G16, samt analyseansvarlig for Norge G15 og G17. Han innehar UEFA B-lisens og en bachelorgrad i ...

Om MYSA, Per Ravn Omdal og Bob Munro MYSA fra slummen i Nairobi, er dette året representert med ett småguttelag i Norway Cup. Allerede etter deres to første turneringskamper, har 12-13 åringene fra...

Bodø/Glimt søker ny utviklingsleder FK Bodø/Glimt har et kontinuerlig mål om å være en av de fremste spillerutviklingsmiljøer for fotball i Norge. Nå lyser klubben ut en 100% stilling som utviklin...

Follo FK kan bli nedlagt I 2010 slo Follo FK ut Rosenborg i semifinalenog spilte cupfinale mot Strømsgodset. Etter denne sesongen kan klubben være historie. På et ekstraordinært styr...

Viking FK søker fulltidsansatt trener til Viking FK – akadem... Viking FK søker etter hovedtrener for G-14 utviklingslag i 50% stilling.  Stillingen som hovedtrener vil kombineres med andre oppgaver på sport i klubbens ...

- Bli med på Eggens trenerskole 2017 Den 14. i rekken av Eggens trenerskole arrangeres helgen 18. - 20.august 2017. Dette er en nasjonal impulssamling for alle trenere med fotballfaglige temaer sen...

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --