-- annonse --
Nyheter
DEBATT: NRKs serie "Heimebane" har skapt stor oppmerksomhet rundt kvinnelige trenere i toppfotballen. Foto: Matias Myklebust, NRK
Gjest
KRONIKK Av Margunn Haugenes, trener i Medkila IL og styremedlem i Norsk Fotballtrenerforening

MargunnHaugenesKRONIKK: NFT-styremedlem Margunn Haugenes har skrevet en kronikk i forbindelse med NRK-serien «Heimebane». Foto: Ivar ThoresenI disse dager kan vi følge den nye dramaserien Heimebane på NRK. Den handler om fotballaget Varg som nettopp har rykket opp i Eliteserien, og samtidig fått ny trener. Ny kvinnelig trener.
  Den nye treneren, Helena Mikkelsen spilt av Ane Dahl Torp, blir den første kvinnen til å trene et herrelag i Eliteserien, og hun møter mange utfordringer en mannlig kollega aldri ville møtt.
  Slik sett er serien realistisk, men dessverre er vi i virkeligheten milevis unna å se norgeshistoriens første kvinnelige fotballtrener for et herrelag på toppnivå.

Inngrodde holdninger

Hvorfor er det slik? Vi er tross alt i 2018 og de fleste har skjønt at kvinner kan mer enn å lage mat og rydde i huset. Likevel finner vi i fotballen, spesielt i herrefotballen, svært få kvinnelige trenere på toppnivå.
En av grunnene til at det er slik skyldes en gammel og inngrodd kultur. Fotball har tradisjonelt sett vært en idrett for menn. En maskulin idrett som ikke passet seg for jenter.
Dette har heldigvis endret seg kraftig, og kvinnefotball får nå mer og mer anerkjennelse. Vi har flere kvinner som trener jenter, men en kvinnelig trener for et herrelag er fortsatt utenkelig. Både gutter og jenter oppdratt til å tenke sånn og slike holdninger tar lang tid å endre.
Men det er ikke bare på trenernivå at fotballen er en av de mest mannsdominerte arenaene vi har. Det gjelder også sportslig ledere og styreledere. Det ville kreve enormt mot å være den første styreleder eller sportslig leder som skulle ansette en kvinne som trener, da er det lettere å ansette en mann.

Godt kvalifisert

Kvinnelige trenere blir med andre ord stadig forbigått, og ofte blir det begrunnet med at det ikke finnes flinke nok kvinnelige trenere. Det er ikke riktig.
Det finnes flere damer som har kompetanse og erfaring på høyde med sine mannlige kollegaer.
Selv har jeg en master i idrett, UEFA PRO-trenerutdanning, gullmedalje fra OL, og erfaring fra VM og EM. Jeg har vært proffspiller i England, og trener i mange år.
Likevel vil jeg ikke være aktuell for en ledig trenerjobb i herrefotballen. Men med min CV tør jeg påstå at jeg hadde vært en høyaktuell kandidat hvis jeg hadde hatt navnet Magnus, og ikke Margunn.

Garderobekultur

Kompetansen er det altså ikke noe å si på, men hva med miljøet og kjemien mellom treneren og spillerne? Jeg har for eksempel ofte fått hørt at en kvinnelig trener ikke hadde tålt den tøffe garderobekulturen som er hos menn.
Etter å ha vært spiller på Sørfjell sitt herrelag i 2 sesonger kan jeg forsikre dere om at det tåler vi. Vi er ikke så fintfølende.

Et annet argument er at en dame ikke kan være i herregarderoben når spillere skal dusje og skifte. Selvsagt kan hun ikke det, på samme måte som de mannlige trenerne i kvinnefotball ikke kan det.
Dette er oppkonstruerte argumenter, og jeg har aldri hørt det bli diskutert i de tilfellene hvor treneren er mann og spillerne kvinner.

Presset øker

I Heimebane blir Helena Mikkelsen møtt av en rekke fordommer og utfordringer. Misnøye i spillergruppen, skepsis fra sponsorene og hatmeldinger fra supportere. I TV-serien står karakteren fortsatt rakrygget, men det er ikke sikkert at det hadde vært slik i den virkelige verden.
Selv er jeg usikker på hva jeg hadde svart hvis jeg hadde fått tilbudet om å trene et herrelag i Eliteserien. En del av meg hadde villet svare ja fordi det hadde vært en fantastisk fin utfordring å trene gode spillere i en klubb med gode rammebetingelser. En annen del hadde villet svare nei fordi jeg vet hvilke holdninger fotballen fortsatt sliter med.
Hadde jeg gått inn en slik jobb, ville det ikke vært godt nok å være like god som mine mannlige kollegaer. Jeg måtte vært vanvittig mye bedre og jeg hadde ikke hatt muligheten til å gjøre noen feil.

Holdninger kan endres

Det er ikke en spillergruppe i Eliteserien som er klar for en kvinnelig hovedtrener, og hvem ønsker å jobbe under slike forutsetninger?
Jeg tror ikke det er noen kvinner som har lyst å trene et herrelag i eliteserien slik som premissene er akkurat nå. Det handler ikke om kompetanse eller erfaring, men om inngrodde fordommer og holdninger som tar tid å endre. Men de vil endres.
Da jeg var ferdig med min UEFA PRO-trenerutdannelse, spurte en ung gutt meg om jeg ville få tilbud fra Premier League. Jeg vet jo selvsagt at det ikke kommer til å skje, men at det i hans hode var en mulighet sier meg at han ser på meg som trener - uavhengig av kjønn.
Dette gir meg håp om at holdninger vil endres med tiden, når nye generasjoner vokser frem.

-- annonse --

Cron Job Starts