-- annonse --
Nyheter
ENGELSK-INSPIRERT: Lillestrøm SK og Ivar Hoff ledet an i en profesjonalisering av norsk fotball på 70-tallet og fikk briten Joe Hooley ansatt som trener. Det ga umiddelbare resultater og har kommet til å skape LSKs identitet som klubb. FOTO: Digitalsport
Gjest
BLOGG Av Ivar Tishammer, fotballspiller, fotballtrener og blogger om fotball.

IvarTisthammer2BLOGG: Ivar Tishammer, fotballspiller, fotballtrener og blogger om fotball.Det var noe ved dem uansett. Selv om ikke de kanskje ikke hadde den beste CV`en som spiller, så kunne de sin fotball-ABC. Og ofte klarte de å få noe ekstra ut av sine fotballag.

Møte med Joe Hooley

Jeg hadde blitt hentet på skolen av faren min. Vi skulle se på en skikkelig fotballtrener, som kom på besøk til min klubb Sandefjord Ballklubb. Han skulle trene A-laget som gjestetrener.

Det var ikke så mye som ble gjort riktig med A-laget til Sandefjord Ballklubb i denne tiden. Klubben var nede på nivå 5 i norsk fotball. Selveste Joe Hooley var hentet inn som gjestetrener og vant fort respekt.

Selv spilte jeg på guttelaget og var der bare for å se på. Der fikk jeg se en trener som virkelig pisket en gjeng som hadde rast ned igjennom divisjonssystemet som «magasuget i Sommarland».

Hooley er kjent for sine sitater. Det som sitter sterkest er vel noe som også holder den dag idag. «There's nothing new in football».

Hooley var ikke en hvem som helst. På denne tiden var han trener i Lillestrøm og hadde ført laget til «The Double». Han var det beste man kunne finne i norsk fotball på trenersiden.

Tøff stil, men fikk resultater

Med sin tøffe stil, strikte linje, dødball-drilling, offside-taktikk og organisering av forsvarsspill, løftet han Lillestrøm. Han lykkes på en god måte å få overført sine tanker raskt og effektivt til sine spillere.

Nordmenn har aldri hatt problem med det engelske språket.  Derfor følte disse trenerne seg raskt hjemme og med vår beundring og kunnskap om engelsk fotball, ble nok det meste enklere.

Det var flere gode engelske trenere i Norge på denne tiden. De kom og gikk. Og reiste litt rundt i Skandinavia. Joe Hooley var også på kortere opphold på Island.

Armhevinger

Så en vårdag på slutten av 70-tallet stod jeg på «banken» over grusbanen. Og observerte en fotballtrener som virkelig drillet spillerne! Det var lett å se at noen hevet seg kraftig og andre slet med å få det helt til.

Under en skyteøvelse var det gitt instruks om armhevninger når man bommet på mål. Skuddene gikk i alle retninger, det ble mye armhevninger - nesten hele tiden…

Det ble ganske symbolsk i forhold til Sandefjords situasjon på den tiden. Spillerne måtte gjennom flere armhevninger på noen få minutter, enn det hadde vært gjort gjennom hele vinteren. For skuddene gikk jo for det meste utenfor mål...

En av spillerne traff etterhvert mål, og den gikk også inn bak keeperen. Dette fikk Joe Hooley til å kikke hardt på spilleren før han rakk å gi litt skryt. Men da var spilleren allerede nede på bakken for å ta armhevninger!

Hooley brast ut i latter og sa «No, not now. You scored». Spilleren hadde ikke helt fått med seg reglene. Når Hooley så på han, ble han redd. Da var det armhevninger som skulle til, tenkte sikkert spilleren.

En fin mix

Treningene var av høy intensitet. Selv nå etter flere tiår, vil jeg mene at trenere av Hooleys format ville kunne heve spillere og lag enormt her hjemme.

Vi så det på samme tiden i Sverige.  Hvor Bob Houghton, med en relativt lik bakgrunn som Hooley, løftet Malmø FF frem til finalen i Serievinnercupen i 1979. En utrolig sterk prestasjon.

Ofte var disse lagene satt sammen av en del rutinerte spillere og noen lovende unggutter. Disse fikk et løft og senere ble mange av disse resursspillere for landslag og profflag i utlandet.

I likhet med andre engelske trenerne, var Hooley impulsiv, full av lidenskap, temperament og stort engasjement. Ofte satte de «ultimatum» og hadde «spesielle krav», noe som gjorde at klubbledere innimellom behøvde en pause fra dem. Da ble gjerne norske trenere engasjert i stedet for.

Ivar Hoff

Lillestrøm hadde jo noen egne kruttønner også! En av dem var Ivar Hoff. Hoff var en av flere som bestemte seg for å bygge Lillestrøm til en storklubb midt på 70-tallet. Og han var ikke redd for å forfekte sine meninger om fotball. Hoff gikk litt i sikk sakk mellom disse engelske trenerne og var ikke alltid enig med dem.

Ivar Hoff tok over, forsvant, kom tilbake, forsvant igjen, nye engelskmenn eller skotter og Hoff tilbake. Fotballen rullet og spillet ble spilt uansett.

Drillo og Eggen

Mye av fundamentet i norsk fotball, som kom til uttrykk gjennom Drillo og Eggen, var tuftet på ideer fra mange av disse engelske trenerne. Nils Arne Eggen gikk i lære hos George Curtis, som to ganger ble etterfulgt av Eggen, og Drillo lærte sonespillet av samme engelskmann.

Svenskene som tok over arven, Lagerback og Åby Eriksson, to av Sveriges beste trenere gjennom alle tider, var også inspirert av disse engelskmenn som med sin kunnskap og tanker strukturerte norsk  og svensk fotball gjennom sin påvirkning.

Via Sudan, innom Island og til Molde

Der engelskmenn som Hooley, Hodgson, Houghton og Knapp ble sett på som trenere som først og fremt innførte disiplin, dødball-taktikk og godt organisert forsvarsspill i sone, så har Eggen, Lagerbӓck og Drillo utviklet litt sin egen stil. Men bygd på mye av den sammen grunnfilosofien.

Joe Hooley fikk sitt internasjonale gjennombrudd som trener med A-landslaget til Sudan. Sudan kvalifiserte seg til OL i München i 1972. Selv om det ble tre tap i turneringen, så hadde han klart å få til noe som ble lagt merke til.

Fra Sudan dro Hooley til Island og herfra til Molde. Før han tok over Lillestrøm, hvor han vant "The Double" i 1977. Han markerte seg sterkt i norsk fotball på denne tiden.

Opp gjennom årene har vi opplevd trenerskikkelser fra England i mange norske klubber. I moderne tid er vel Brian Deane, Ian Burchnall og Mark Dempsey tre som har tatt opp arven. Selv om de så langt ikke kan vise til «The Double» i sine hovedtrener-oppdrag.

Dempsey har vært en viktig mann for Ole Gunnar Solskjær som hans assistent og trener i Molde. Korte opphold som hovedtrener i Haugesund og Djurgården har også plass i CV`en hans.

Den siste brite som vant noe i norsk fotball, var skotske David Hay. Skotten tok noe overraskende Lillestrøm til seier i eliteserien i 1989.

Det er siden vært mye norsk og svensk trenerkraft i klubbene som har nådd helt til topps. Men mange av disse «mestere» har ofte snakket om sin engelske inspirasjon.

Intervju med Joe Hooley i Romerike Blad fra 2013.

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --