-- annonse --
Nyheter
PÅ FELTET: I Manglerudhallen demonstrerte Pia Sundhage sin dyktighet og autoritet på feltet. Foto: Marius Schjei Dahl
Ivar Thoresen
Ivar Thoresen
Redaktør/Journalist Fotballtreneren

907 40 551

• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 1/2018.

Det var en fascinerende historie om et langt liv i fotballen – som spiller og internasjonal topptrener – svenske Pia Sundhage fortalte i samtale med Lise Klaveness under Cupfinaleseminaret.
  Hun ble født i Ulricehamn, hadde foreldre og søsken som absolutt ikke hadde noen fotballinteresse. Det bodde bare 250 der hun vokste opp, og kvinnefotball fantes ikke. Hun spilte med naboen og kalte seg Pelle for å få spilt med gutta.
  – Jeg har alltid hatt en indre drivkraft. Motstanden som lå i at fotball ikke var for jenter trigget meg. Jeg spilte mot gutter hele tida, og det er fortsatt en vei å gå for å bli bedre. Skal man utvikles må man ha motstand. Det går litt fortere med gutta, du må beslutte raskere og det er bra å trene med gutta for å utvikle teknikk og spilleforståelse, mener Pia Sundhage.
  – Jeg har skutt i stykker noen glassruter, men også noen fordommer, sier hun.
  Det var kanskje den tilnærmingens om gjorde at hun debuterte på det svenske A-landslaget allerede som 15-åring.

Tidlig trener

PiaEngasjertENGASJERT: Pia Sundhage snakket seg varm og engasjert om et langt liv i fotballen, først som spiller, senere som klubb- og landslagstrener, toppet med to OL-gull for USA. Foto: Ivar Thoresenrt

Sundhage røpet videre i samtalen med Lise Klaveness at hun som spiller tidvis nok kunne være en pest og en plage for sine trenere. Fordi hun sjøl veldig tidlig hadde en trener i magen – kom med synspunkter og stilte spørsmål i ett kjør.
  Det endte med at hun gikk på trenerkurs og tenkte hun skulle redde fotballverden som 20-åring.
  –  En periode ble jeg for mye trener mens jeg spilte. Jeg tenkte på alle andre og glemte meg selv og det jeg var best på.
  – Men det kan ha noe med at jeg er vokst opp med solidaritet. Jeg er ikke bra hvis jeg ikke er det sammen med andre. For meg handler alt om lagånd, teamwork og om å gjøre hverandre gode, sier Sundhage.
  Hun tror også det er mulig å lykkes som spilende trenere om man har bra medspillere som virkelig vil at du skal lykkes.
  – Da leter de ikke etter feil, men er fantastiske medarbeidere.

Lærte en lekse

Hun fortalte inngående om årene i USA og om amerikanske spillere som slett ikke tror de kan tape. Om spillere som kommuniserer og snakker høyt uten at de kanskje selv en gang vet hva de snakker om – men fordi de er overbevist om at det gir et psykologisk overtak å være høymeldt.
  Så svingte Pia Sundhage også innom Kolbotn – der hun var så kort tid i 2004 at det bare er såvidt det er registrert på Wikipedia.
  – Det var en bra lekse. Noe jeg lært av det er at man skal gjøre feil og at man skal lære av sine feil. Jeg kom tilbake til Sverige fra Boston som årets trener, hadde tre tilbud fra svenske klubber, så ringte Frankfurt og Kolbotn. Jeg valgte Kolbotn, der virket mest proff.
  Det gikk ikke særlig bra, og Pia Sundhage forlot klubben allerede i juni det året hun kom.
  – De hadde fem landslagsspillere, de fortjente noe bedre. I dag er jeg blitt mye mer nøye på det å ha flere ledere. Jeg vet inderlig godt hva jeg er bra til og hva jeg er dårlig til, og passer på å fylle opp.
  – Det andre kan være at jeg var litt naiv. Jeg ville gjøre en forandring, men den ble for stor. Det handlet om å endre både posisjoner, roller og spillesystem. Jeg nådde ikke fram, og da gjør ikke spillerne sitt beste. Det var vel i korthet hva som hendte.

Verden rundt

Men om hun mislyktes i Kolbotn, så har det vært mest suksess og solskinn for Pia Sundhage. Fotballen har tatt henne verden rundt, og hun har opplevd massiv suksess både i Sverige, USA og i Kina – der språket var vanskelig, men også der er fotballens språk internasjonalt og universelt.
  Høydepunktene vil uansett være OL-gull med USA i 2008 og 2012.
  Sundhage mener det er stor forskjell på å trene USA, og på å være svensk landslagssjef som hun ha vært fra høsten 2012 til og med EM i fjor sommer.
  – Jeg hadde mye mer innflytelse på det amerikanske landslaget. Blant annet hadde vi mange flere samlingsdøgn, for en del av spillerne ble landslaget som et klubblag. Samtidig som svenskene er litt mer nøye med taktikken, er de amerikanske spillerne mer modige – de går rett på.

Trene herrelag

Etter at hun ga seg som A-landslagstrener gjør Pia Sundhage nå en jobb rundt Sveriges U17-landslag, og medgir at hun har fått spørsmål om hun kunne tenkte seg å trene herrelag.
– Ja, men jeg har ikke fått noen forespørsel om det i Sverige. Fra andre land har det vært litt. jeg bruker ikke mye energi på det, men det er kanskje litt rart. Det var en journalist som spurte meg om jeg mente jeg var moden for å trene et herrelag, i og med at jeg har vunnet så mye som jeg har gjort. Svaret mitt var kort og greit at spørsmålet må snus: Når er gutta moden for en kvinnelig trener?
  – Jeg tror det fortsatt er en lang vei å gå. Det må komme en som går foran for alle de andre å ploge. Kanskje tar det 20 år til, sier Pia Sundhage.

Kunne alt – kan ingenting

Pia Sundhage snakker varmt om hengivenheten og kjærligheten til fotballen som en avgjørende forutsetning for utvikling og suksess.
  Uten det på plass, nytter det ikke.
  Hun ser også åpenbare forskjeller på den Pia Sundhage som startet som trener i hamarby i 1992 og dagens trenerutgave av sammen person.
  – Det er soleklart den ungdommelige entusiasmen da jeg var 20 og kunne alt. Nå, mer enn 25 år senere, kan jeg ingenting. Jeg er mye mer lydhør, ikke lenger så skråsikker på hva som er rett og feil.
  – Jeg har større ører, større forståelse for ulikheter og tenker meg litt bedre om før jeg tar beslutninger. Tålmodighet er viktig. Jeg stiller flere spørsmål og oppfølgingsspørsmålene er viktige, mener Sundhage.

Seriøst og humoristisk

Pia Sundhage har lært mye og reflekterer over lederskapets mange fasetter. Hun snakker om optimalt lederskap som seriøst og humoristisk på en gang, og hun peker på samspillet mellom menneskene som avgjørende.
  – Vi er hverandres miljø. Alle må bidra. Vi skal gjøre hverandre bra, da går laget foran jeg-et. Det handler om å stille om fra «what´s in it for me?» til «what can I do for You?»
  – Dette jobber jeg aktivt med. Jeg tror godt om folk og mener du blir bra på det du trener på, sier Pia Sundhage videre.
  – Ellers er jeg forsiktig med råd. Jeg vet hva som funker for meg, men det virker ikke nødvendigvis for andre. Vi er ulike og jeg tenker det er viktig at hver og en er seg selv. Om det er enkelt? Nei, det er det absolutt ikke. Men det kan være lurt med en mentor, og det kan være smart å vite hva en er god og dårlig på, og bygge et støtteapparat i forhold til det for å styrke egne svake sider.

Praksis som luktet svidd

Pia Sundhage rakk under Cupfinaleseminaret å vise at hun kan mer enn å snakke for seg. I Manglerudhallen gjennomførte hun en praksisøkt det virkelig luktet svidd av.
  Stanken av svette sko og ishockeyskøyter rekker knapt å legge seg når man kommer inn i de gamle garasjehallene på Manglerud. Gammel suksess og bredde lukter ikke bare godt på Oslos østkant, men inne i fotballhallen var det fort glemt da deltakerne på Cupfinaleseminaret fikk overvære en treningsøkt med unge Vålerengas-jenter. I hovedrollen: Pia Sundhage, utstyrt med mikrofon, gestikuleringsevner og en autoritet som renset den gamle Manglerud-lukten.
  Autoriteten til en av Sveriges mest erfarne trenere har ikke kommet av seg selv. Når man ser på Sundhages CV (Falköping, Jitex, Östers, Lazio, Stattena og Hammarby som spiller - flere av klubbene i flere perioder, og Hammarby, Vallentuna, AIK, Philadelphia Charge, Boston Breakers, Kolbotn, KIF Örebro, Kina, U.S.A og Sverige som trener) er det lett å tro at sikkerheten bare har blitt sterkere og sterkere jo flere seiere og mesterskap hun har fått på CV-en.
  Over høyttaleren forklarer hun detaljert bevegelsene, alt hun gjør, alt spillerne gjør, alle tankene og hun skildrer det med en tone og håndbevegelser som gjør det veldig interessant og ikke minst underholdende for publikum på tribunen. Det er nesten som å se et teater, eller en stand-up.
  – Det er alltid spennende å stå på en fotballbane, enten man er spiller eller leder. Det var også inspirerende å bli intervjuet av Lise Klaveness og få kloke spørsmål, sier Sundhage om dagen i Manglerudhallen.
  – Ettersom jeg er ivrig etter å få frem mitt budskap – fotball er gøy – så jeg prøver alltid å gjøre mitt beste. Og jeg våger å mislykkes, sier Sundhage.
  – Hva er en god treningsøkt for deg? Hva er det viktigste du lærer bort til unge talenter?
  – Som trener håper jeg at jeg kan gjøre spillerne bevisst på hvordan de er og hva de gjør. Å være som et speil. Også håper jeg at de tar ansvar for sin prestasjon og opptrening. Jeg minner de på at det er veien som er verdt innsatsen og spillere som vil bli hver dag, det er de som lykkes. Om man er selvstyrt, behersket og målrettet, så skaper man glede som er den ytterste motivasjonen, forklarer hun.

PiaGodSamtaleGOD SAMTALE: Pia Sundhage i en god og interessant samtale med Lise Klaveness under Cupfinaleseminaret. Foto: Ivar Thoresen

-- annonse --