-- annonse --
Spillerutvikling
GLEDE OG FELLESSKAP: - Målet må være å ha spillere som kommer tidlig og ikke vil hjem. Det skaper fotballspillere, identitet og varige bånd. Og et liv i fotballen fra vogge til grav, skriver Øyvind Larsen i denne artikkelen. Foto: Ivar Thoresen
Øyvind Larsen
Øyvind Larsen
Utviklingsavdelingen barn og ungdom, NFF

952 41 127

Jeg det siste året fokusert på trenerrollen gjennom artiklene: Hva er en god fotballtrener og hvordan bli det?, Den røde tråden i treningsarbeidet, Trenerveilederrollen – garantien for kvalitet og En fotballtreners erkjennelse.
  Denne artikkelen handler om miljø. Mer konkret: Hvordan skape, opprettholde og forsterke det gode miljøet i laget ditt. Miljø er mulig et uttrykk som har utgått på dato. Kunne selvsagt vært erstattet med gruppeklima, gruppe kohesjon, relasjonsklima, relasjonsbyggende klima, motivasjonsklima, mestringsorientert klima, mestringsmiljø, støttende klima, inkluderende klima, resultatorientert klima, et lag i flytsonen, autonomt klima, likeverdig klima, tilbakemeldingsklima, positivt forsterkningsklima, spørrende tilbakemeldingsklima, dialogklima. Og sikkert mange flere. Kjært barn har mange navn. Mange navn på samme emne tyder på at tema er sentralt.
  For meg er ordet miljø et hedersord. Det er et ord som gir gåsehud. Det er et ord som gir minner om samhold og identitet. Miljø trenger ikke noe godt foran seg. Det gode er inni. 

Garderoben

Garderobelukta gir minner om varm saft, latter og kameratskap
Garderobelukta gir minner om jubel og seire
Tapa er glømt

Garderopelukta gir minner om grønne gloser og
Råskap med glimt i øyet

Garderobelukta er kameratskap
Garderobelukta er svette, ballfett og våt jord
Garderobelukta er damp fra dusjen og
Brennheit varmesalve

Corner til Åssia!
For helvete!
(Fra Larsen, Øyvind 2018: Å fa´n – er´e deg ´a?)

Før og nå

Først en pust i bakken. Fritid, idrett og  fotball er i endring. Vi som er oppvokst på løkka, ser med nostalgiske øyne tilbake:
  «Her – ute på Jordet – spelte vi fotball fra ettermiddag helt til mørket, eller mødrene tok oss (inn). Nesten hver kveld. To drilleparti-lag, valgt av gutta. Med to mål, markert med klær eller stein. Rundt 60 ganger 40 meters bane, retning sør (mot ælva) og retning nord (mot skauen) Underlaget: humpete gress, sådd av naturen sjøl … Som minstemann blei jeg valgt sist. I begynnelsen. De fleste var både bedre, større og sterkere enn meg. Men jeg var rask og utholdende. Merka jeg fikk skryt da jeg var raskest hjem etter balltap. Var nok en lei liten jævel å drible, for jeg ga meg ikke. Etter hvert blei jeg valgt tidligere og tidligere. Var ikke sånn at jeg fikk høylytte ovasjoner. Nei, en tommel opp der, et blunk her, et smil der, et klapp på skuldra. Og ikke minst, gutta begynte å sentre til meg. Og jeg løp enda mer – og blei enda mer en lei liten jævel. Og utvida repertoaret. Prøvde også å være først i angrep. Hadde jeg flaks – og det hadde jeg oftere og oftere – satte jeg inn noen returer, eller snappa opp noen tilbakespill. Jeg var dønn sliten innimellom – men skjulte det godt.
  Sånn var min tilnærming til spillet, og til åssen jeg blei, og kanskje er, gjennom fotballen på Jordet – med gutta som var eldre enn meg. Uten trener og voksne.
  Jeg blei kjapp og utholdende. Jeg skjønte at et godt forsvar var minst like viktig for å få til mange gode angrep. Jeg lærte hvor viktig det var å bli sett og få skryt. Derfor hadde jeg ikke tid til å hvile.
  Jeg er fortsatt kjapp og utholdende – i huet. Og jeg har fortsatt vondt for å hvile. Grunnlaget blei lagt da en liten jævel følte seg som en HELT på Jordet»
(Fra Larsen, Øyvind 2018: Å fa´n – er´e deg ´a?)

Mange påstår at løkkefotballen er død. Det er den ikke. Den finnes på kunstgressflatene, i friminuttet, før trening og etter trening. Akkurat som vi opplevde det. Der ballen, kameratene, drilleparti og målet gir aktiviteten. Med dertil stammespråk og egenkomponerte stammeregler.
  Organisert aktivitet («akademier», TelenorXtra, lagstreninger, hospiteringstreninger, sonetreninger, turneringer, treningsleirer, seriespill, nasjonale serier ol) har en langt større andel av den totale aktiviteten enn før. Sånn er det. Sånn kommer det til å bli. Dette er ikke starten på verdens undergang. Vi må bare justere oss litt. Kristelig Folkeparti ville forby TV `n i 1965. Den var i ferd med – ifølge dem - og forderve folket.  Sånn gikk det ikke. Ungdommen i dag vil heller ikke gå til under – grunnet endrede fritidsvaner. Men vi voksne – i idretten – må troligvis tenke nytt.
  Kampen om ungas- og ungdommens fritid er også stor. Den er kommersialisert. Det har gjort noe med prisnivået.
  Spill – kulturen påvirker også barn – og ungdoms fritidsvaner. Spill av alle slag. Vi spilte monopol i jula og på hytta. Vi spilte hockeyspill før, under og etter VM – i hockey rundt påsketider. Det var det. Nå løper unga hjem for å spille aleine. Men sammen på en måte -  via telefonen eller i – padden og mikrofonen som tilbehør.
  Dette er også kommet for å bli.
  I så måte er miljøet på og utenfor fotballbanen enda viktigere. I det store bildet.  
  Jeg skal gjøre et forsøk på å klargjøre HVA som kjennetegner et godt miljø i laget for så å presentere 10 virkemidler for skape, opprettholde og gjøre det gode miljøet enda bedre. 

Hva kjennetegner et godt miljø i laget?

Definisjonen av et godt miljø blir for ofte for generell. Ja det kan fort bli platt. Derfor finner du ikke definisjonen her. Langt mer matnyttig er å se på effekten av et godt fotballmiljø. Det kan vi faktisk delvis måle. Et godt fotballmiljø finnes i «gjengen» om:

  • Gjengen respekterer lagets kjøreregler
  • Gjengen har bjellesauer, ledestjerner som sier ifra når kjøreregler brytes
  • Det er mye latter, skjemt og humor
  • Spillerne og foreldra forstår at ikke alle blir venner for livet, men respekterer hverandre
  • Trenere og spillerne tåler en konflikt og ferdig med det
  • Foreldrene hyller trygghet og mestring og ikke ser svart etter tap
  • Både spillere og foreldre ser at det ikke er grønnere på den andre sia av gjerdet
  • Gjengen tåler stillingen 0 – 2 litt ut i 1. omgang
  • At ulike ferdigheter i et lag er viktigere enn kun bare «ti – ere»
  • Meningers mot er en naturlig del av gjengen
  • Mange blir i laget – lenge
  • Miljøet gir stolthet og tilhørighet til klubben
  • Mange spillerne kommer tidlig på trening og går seint hjem

Dette er ferdigheter som i sum gir robusthet hos spillere og laget. Det gir også balast for robusthet – i livet.
  Det er viktig. Mangel på robusthet er i ferd å bli en folkesykdom. Blant ungdom. Det må vi ta på alvor.
  Disse ferdighetene kommer ikke av seg sjøl. Det må tilrettelegges for utvikling av miljøet. Like mye som å få robusthet i angrep og forsvar i 4-3-3. Her kommer 1o virkemidler. Noen virkemidler må vektes mer enn andre. Gruppas modningsnivå, styrker og svakheter avgjør vektinga. Akkurat som på banen. Valg og utførelse styres av spillsituasjonen. 

Hvordan skape, opprettholde og forsterke det gode miljøet?

Ofte bli en tekst for tett og lang. Min er allerede det. Ofte blir teksten et hinder for forståelse. Effektiv fotball kjennetegnes av krystallklare retningslinjer. Krystallklare retningslinjer skal forenkle virkeligheten. Så avgjør klokskap på banen resultatet. Her er et forsøk på være konkret for å skape miljøutvikling i laget. 

1. Erkjennelsen
Treneren har størst påvirkning på spillegruppa. Treneren setter også premissene for miljøet. Som trener bør du se mulighetene for at miljøet er med på å skape den 12. spilleren.  Sammen med kløkt i fotballfaget. Det vil således lønne seg å ha fokus på miljøet. På kort og lang sikt. Kjenner du ikke miljøets påvirkningskraft vil laget stå stille. I alle fall i motgang. Den kommer alltid. Med ulik kraft. Og som trener vil du fort bli stående dønn aleine. Å fekte med arma.
  Erkjennelsen er også en analyse av seg sjøl. En sjølransakelse. Et forsøk på å se seg sjøl utenifra. Min erkjennelser er at jeg for stor grad:

  1. Lar fotballfaget tar for mye plass på og utenfor banen. En viktig presisering: jeg nedprioriteter eller reduserer ikke viktigheten av fotballkunnskap. Jeg påpeker bare at fokuset mot spillernes forståelse, vel og vel er kan bli langt bedre
  2. Har svara og løsningen av spillsituasjonen før spillerne har opplevd og erfart
  3. Tar meg for liten tid til spørre og være nysgjerrig på spillernes tanker og undring før og etter trening og kamp

Denne erkjennelsen har gjort meg til en bedre fotballtrener. Og miljøet i gruppa jeg trener er virkelig på vei – framover.

2. Trenerteamet
Trenerteamet må ha ulike ferdigheter. Noen er god på omsorg.  Noen kan humør. Noen kan Excel. Noen kan utstyr. Noen kan fotball. La de ikke bli kjegleflyttere. La de blomstre. De vil trives bedre. Høyst sannsynlig vil de i større grad gi miljøet næring.

3. Lagets spilleregler
Anarki gir kaos. Kaos var det da vikaren med ett dukka opp bak kateteret. Uten retning. Vi gleda oss etter hvert til at Lærer `n med stor L kom tilbake.  Barn og ungdom ønsker rammer og forholde seg til. Den må være der på og utenfor banen. Den må være der hver gang. Det må gjelde alle. Det gir forutsigbarhet. Det gir trygghet. Det gir utviklingsklima. Det gir læringsklima. Det gir miljøklima.
  Lagets spilleregler skal også utvikle den indre justisen i spillergruppa. Er det kun trenerne som ser til at spillereglene følges – er man nesten like langt. Når spillerne sjøl «holder hverandre i øra» - da snakker vi!
  Vi hører til stadig at garderobekulturen er i ferd med å forsvinne. Tendensen er der. Samtidig er det noe vås. Kultur skapes der du er i klubben din. I laget ditt. Kultur skapes lokalt. God eller dårlig kultur skapes der. Skap det gode. Men fornuftige kjøreregler. Og inkluder garderobekulturen. 

4. Humør
Ingen liker sinna folk. Ingen liker folk som kjefter. Ingen liker folk som er lunefulle. Leder du gjengen din på den måten, får du et kjeftemiljø.
  Alle liker humør. Alle liker glimt i øyet. Alle liker en god latter. Preges miljøet av humør, får vi et humørmiljø.
  Som trener og leder er det ikke alltid like lett alltid å ha godt humør. Er du i et dårlig humør, fått kjeft eller krangla i livet, er det ikke lett å smile på treninga. Pust med magen: vær stille, observer, leit etter noe som kan bryte den indre stemninga. Så tar du fram det gode humøret – neste gang. Når den gode grunntonen er der.

5. «Se alle»
En spiller som «aldri blir sett» undrer: «Liker treneren meg? Hater han meg? Er jeg ikke god nok? Kommer jeg ikke med?»
  En spiller som «blir sett» vokser: «Hu ser jeg har framgang. Hu liker meg. Hu ser jeg har et potensiale, hu ser jeg bidrar».
  Å se alle – hele tida er umulig. I utgangspunktet ser du alltid de beste. Og de mest problematiske. Å spre oppmerksomhet er en kunst. Det krever planlegging og tid. «Å se alle» er kron-vitaminet til miljøet.   

6. Elsk dem du hater
I laget har du mange typer. Den stille. Den som stiller spørsmål. Den som er i mengden. Den som opponerer. Den som hører etter. Den som ikke hører etter. Den som kommer tidsnok. Den som ikke kommer tidsnok.
  På banen er det også sånn: den som følger planen, den som ikke følger planen. Den som dribler når man ikke skal drible. Den som slår pasning når den skal utfordre. Den som er best på 2 – 0. Og den som er best på 0 – 2.
  Den spilleren som utfordrer deg sjøl, er den mest utfordrende. Det krever relasjonelt mot å konstruktivt gå inn - der relasjoner skurrer. Det verste er å la være. Det kaller vi å være feig. Eller å inneha relasjonell feighet. Relasjonelt mot kan forvandle den du hater til den du tar med deg i krigen. I første rekke. Som første angriper. Som første forsvarer.  Som ledestjerne. Som bjellesau.

7. Dyrk typene – dyrk mangfoldet
Jeg har ikke lært en døyt av de som kan det samme som meg. Ei heller av dem som er lik meg sjøl. Et lag med spillere som er like, som går i takt, som er uniformerte, blir forutsigbare. Og sårbare for hogg om «kampklima» skifter. Ulik bakgrunn, ulike forutsetninger, ulike egenskaper og ferdigheter gir mangfold. Slike miljø takler det uforutsigbare bedre. Derfor lønner det seg å ha og dyrke de ulike typene. Å dyrke dem «i garderoben» er likeså viktig som på banen.     

8. Skryt når du kan
Ingen blir bedre av kjeft. Alle blir motivert av skryt. Motivasjon gir mer vilje. Motivasjon gir mer treningsvilje. Motivasjon gir mer vinnervilje. Motivasjon gir framgang. Skryt gir et miljø for mestring. Har du skapt det miljøet – er det større rom for å veilede, ja til og med instruere. Miljøet lytter mer til veiledning.   
  Og - forsterk de viktigste dyder i gjengen: den som ikke gir seg, den som er like god «hjemover», banehalvdel, den som viser respekt, den som alltid møter opp og den som viser omsorg.

9. Felles opplevelser
Jeg har ikke vunnet Norway Cup. Jeg har ikke vunnet Gotha Cup. Ei heller Dana Cup. Men vi har vunnet og tapt der. Jeg har vunnet myntkast. Jeg har tapt myntkast. Vi har vunnet straffekonkurranser. Vi har tapt straffekonkurranser. Vi har stått opp om morran for å rekke kampene – sammen. Vi har ikke sovi om natta – for vi har ledd oss i hjel av treneren som snorka eller prompa. Jeg har hatt kyss, klapp og seng på Brumunddal, Örebro, Lappiranta og i Karlslunde. Summen av dette er årsaken til at jeg er i fotballen ennå.
  Ikke la en fellesopplevelse gå fra unga. Start med skautur. Cowboy og indianer, Boksen går. Overnattingsturer. Turneringer. Start i det store: På gummimadrass i gymsal. Så kan gutta eller jentene – avslutte ungdomstida, i fotballens tegn. Langt fra hjemmets lune favn. Dem også: med kyss klapp og seng. Det er starten på voksenlivet. Erfaringer og minner for livet.  

10. Involvering
Noen mener spillerinvolvering fra trener ikke gir retning. Spillerinvolvering viser svakhet. Spillerinvolvering gir kaos. Jeg mener bestemt det motsatte. Spillerinvolvering gir engasjement og utvikler sjølstendighet. Spillerinvolvering utvikler evnen til å ta ansvar for egen utvikling.
  Spillerinvolvering må selvsagt settes opp mot gruppas alder og modenhet. Og i forhold til «spillsituasjonen». Vi kan ikke ha gruppearbeid når vi er i krigen. Når vi er i krigssona. Men en fast hånd og spillerinvolvering er ikke motsetninger. De er to sider av samme sak. 

Ikke glem påfyllet

Miljø krever påfyll, etterfylling og service. Derfor må punktservicen 1 – 10 alltid gjennomføres etter gitt kjørelengde. Helst før det blinker i lampa.
  Å vektlegge miljø systematisk gir vinn – vinn effekt. Jo bedre klima i garderoben – jo større forutsetninger for framgang på banen.
  Å være miljøorientert krever forberedelser og bevisste valg.  Innimellom er det like vanskelig som å møte en motstander som er bedre spiller for spiller. Med bruker du de 10 kjørereglene drar du den 12. spilleren inn på laget.
  Og kollektivet seirer alltid over individualistene. Over tid. 
  Et paradoks. Jeg har sett mange Sportsplaner i mitt liv. De fleste beskriver klubbens organisasjon, roller, sportslige retningslinjer og type aktivitet. Gjerne med progresjon i forhold til alder og modning.
  Et fåtall av Sportsplanene omhandler trenerens væremåte og trenererens innfallsvinkel til veiledning mot spiller og spillergruppe.
  Ingen Sportsplaner omhandler klubbens og trenerteamets virkemidler for å skape det gode, trygge og utviklende fotballmiljø. På tide å snu på den flisa? 
  Målet må være å ha spillere som kommer tidlig og ikke vil hjem. Det skaper fotballspillere, identitet og varige bånd. Og et liv i fotballen fra vogge til grav.

-- annonse --