-- annonse --
Barne- og ungdomsfotball
KLARE MENINGER: Raymond Verheijen har igjen besøkt Norge og kommunisert sitt tydelige budskap. Foto: IVAR THORESEN
Gjest
Av Jonas Munkvold

Midt i kurset stilte Verheijen spørsmålet «Do you know which of you who have weak brains?». Uten å vente på svar fulgte han opp med å forklare at om du ofte ble fornærmet av måten ting ble sagt på hadde du en såkalt «weak brain». Det illustrerer et viktig budskap når det kommer til denne mannen og måten han kommuniserer på. Når han skriver på Twitter at Klopp, Wenger og flere andre av verdens beste er «unconscious incompetent» (ubevisst inkompetent) eller at de ikke har peiling på periodisering er det et resultat av treningsmetodikk og skadehistorie. De som blir fornærmet og mislykkes i å oppfatte budskapet bommer på mål. Dette er ikke hans meninger, men det han kaller objektive observasjoner.
  Noe av det første han viste da han innledet kurset var å vise hvor hans standard lå, samtidig som han løftet hånda over hodet, etterfulgt av å vise deltakernes standard, som var omtrent en halv meter lavere. Der og da var det nok mange som var uenige, men på slutten av søndagen var det få som kunne diskutere akkurat det.

Trene mer – eller bedre?

På Twitter er Raymond Verheijen kjent som fitnessguruen som kritiserer topptrenerne i Premier League. Det bildet er langt fra presist. Selv om det kan føles som en heksejakt, spesielt mot Jürgen Klopp og Arsène Wenger, blir aldri deres personlighet og karisma angrepet, men deres treningsmetodikk. Det han kritiserer er i hovedsak overnevnte treneres treningsmetodikk som i stedet for å bygge opp fotballkondisjon, bryter det ned.

Spesielt når han snakker om treningen i sommermånedene, når lag opererer med doble, eller til og med triple, økter om dagen er han på sitt beste. Deler av kurset omhandlet nettopp dette, da vi ble stilt spørsmålet «better training or more training?» var det mange som hadde en anelse om hva som var i vente. Har spilleren bedre utbytte av færre økter med høy kvalitet eller flere økter med middels intensitet og kvalitet?
  Når en juniorspiller trener med A-laget for første gang, er han nødt til lære seg nye handlinger eller må han utføre de samme handlingene i høyere tempo og bedre kvalitet? Uavhengig av nivå utfører alle fotballspillere de samme handlingene, pasning, skudd, pressing osv. Forskjellen er kvaliteten og tempoet (handlinger/minutt) på handlingene. Formålet med fotballtrening er å forbedre disse, å øke fra 100% til 101%. Bør et juniorlag trene mer, eller bedre? Forbereder de spillerne på en fremtid på A-laget hvis de trener mer? Eller bør de trene bedre for å komme nærmere tempoet på A-lagstreningene? Man kan umulig øke treningsvolum samtidig som man øker kvalitet og tempo. Økes volumet for mye, overbelastes spillerne. Det fører til at spillere som spiller i et lavere tempo, sliter ut nervesystemet, fordi signalene mellom hjernen og musklene ikke blir sendt fort nok. Dette kan forårsake en høyere skaderisiko og kan delvis forklare hvorfor spillere skades oftere i sesongoppkjøringen.

Økning av treningsvolum har også konsekvenser for hvilke spillere som «overlever». Eksplosive spillere med raske muskelfibre er svært ettertraktet, og på ungdomsnivå er de majoriteten.
  Studier fra Danmark i David Epsteins The Sports Gene (2014) bekrefter dette. Paradoksalt er det spillerne med flest trege muskelfibre som spiller på elitenivå og landslag i Norge.

Hvordan har det seg at det er maratonløperne som lykkes i toppfotballen? Verheijen forklarer dette med å beskrive de eksplosive spillerne som leoparder, eller en Formel 1 bil som akselerer ut av startområdet. En så eksplosiv handling krever mye energi, de trenger derfor mer hvile per handling. Når treningskulturen i Norge tilsier at mer er bedre er det ikke rart at vi har toppdivisjoner med maratonløpere, der leopardene presterer ujevnt, er skadeplaget og faller ofte av grunnet skader, utbrenthet eller dårlige prestasjoner som følge av overbelastning. I Norge har vi altså en tendens til å trene oss trege. De eksplosive spillerne overlever ikke ungdomsfotballen og maratonløperne som i utgangspunktet kanskje har lavere potensial lykkes.
  Det er dog ikke bare enkelt å trene bedre. Å trene mer krever ingenting annet enn at treneren fortsetter som han alltid har gjort, bare oftere. Bedre trening krever at treneren er i stand til å analysere spillet bedre, slik at han kan gjenkjenne situasjoner i høyere tempo. Dersom du som trener ikke klarer å få frem det tempoet spillerne i utgangspunktet bør ha på trening bruker Verheijen følgende metafor: «du har nådd ditt tak og spillerne blir holdt tilbake av det». Ettersom du ikke klarer å veilede spillerne dine vil de ta små steg sammenliknet med tidligere, de har nådd ett glasstak, og det kreves en dyktigere trener som kan knuse glasstaket og dem til nye høyder.

Den mye omtalte 10 000 timer-regelen fikk også kjørt seg. Ingen benekter det faktum at man må spille mye fotball for å lykkes, men restitusjon, kosthold og gener kan være like viktig. Ettersom fotball er en intensitetssport, og ikke en utholdenhetssport, er det kvaliteten og tempoet på handlingene som avgjør, ikke mengden/lengden. Derfor kan man enkelt avfeie innstillingen om at mer er bedre. På fotballtrening må intensiteten være 100% for at spillerne skal kunne utvikle seg til å kunne spille på enda høyere tempo, 101%.

Periodisering

For å trene bedre må all fysisk aktivitet planlegges nøye. Slik ivaretar man spillerne uten å overbelaste dem. Norske ungdommer trener ofte både med eget lag, på skolen og i noen tilfeller hospitering ett (eller flere) år opp. Fokuset blir, som resultat av dette, veldig vinklet mot prestasjon og resultat. Trenere (og speidere) verdsetter derfor i større grad hva spillerne får til, enn selve intensjonen bak handlingen (pasning, dribling eller lignende). En ung (sent utvokst) midtbanespiller vil derfor tidlig lære at det er bedre å spille ballen sidelengs eller bakover enn å risikere å miste ballen i et forsøk på å spille fri vingen. Unge spillere med god spilleforståelse prøver ofte det gode valget, men mislykkes, kanskje på grunn av manglende fysikk. Trenere må bli flinkere til å se intensjonen bak handlingene, for det er liten tvil om at når denne unge spilleren vokser og får til den type «risikable» pasninger vil han være bedre enn nullrisiko-spilleren.
  Verheijen viste til en casestudie fra hans periode i den nederlandske toppklubben Feyenoord. I denne casestudien trakk Verheijen frem én spesiell spiller, som var midtbanespiller, født i slutten av juni og svært liten av vekst. Tradisjonell tankegang tilsier at denne midtbanespilleren som er liten av vekst er nødt til å trene mer. I tillegg til å trene mer enn resten av gruppa, på grunn av manglende fysikk, bør han også trene hardere. Ettersom spilleren var født i juni var spilleren aldri blant de yngste, men han var den desidert minste. 
  Den høye treningsbelastningen fratok han energien som skulle blitt brukt for å vokse. Da Verheijen kom inn i klubben reduserte han spillerens belastning. Den påfølgende perioden vokste han mer enn tidligere. Han er i dag 25 år, 169 cm, spiller for det nederlandske landslaget og ble i 2015 kjøpt av Southampton for £8 millioner. Navnet hans er Jordy Clasie. Clasie ble brukt som eksempel på en ung spiller som Verheijen påsto aldri hadde lyktes som proffspiller om han hadde trent like mye som resten.

En langtidsstudie på nederlandsk ungdomsfotball, beskrevet av Verheijen, tok for seg rundt 10 000 spillere fra alle akademiene i landet. Denne studien sammenliknet veksten til talentfulle spillere født tidlig og sent på året med gjennomsnittlige gutter nasjonalt. Det viste seg at en 13 år gammel gutt vokser i gjennomsnittet 8 cm i året, en talentfull spiller på samme alder født sent på året vokser litt over halvparten, mens de eldste spillerne på laget vokser normalt. Ikke nok med det, de barna som vokser normalt har en jevn vekstfordeling gjennom hele året. De yngste talentene har en ujevn vekstsyklus der de vokser mest i periodene hvor de har fri fra fotballen. Kullets yngste spillere vokser dermed mest i sommermånedene, lite under sesongen, for så et lite byks rundt desember og juletider. Mønsteret tilsier at de yngste spillerne vokser mest når de har fri fra fotballen. Verheijen pekte også at unge spillere har en tendens til å vokse i de periodene de er skadet ettersom at kroppen får lov til å slappe av.
  Med kvinnelige turnere spesialiseres det fra en tidlig alder, de trener mye og de trener ekstremt hardt. Det viser seg også her at de er langt lavere høyde enn gjennomsnittet. I gymnastikk lønner det seg å være liten, da kreves det mindre energi å utføre hurtige handlinger og komplekse handlinger innlæres enklere. Forskjellen er at disse slutter sent i tenårene eller tidlig i tyveårene, og vokser da slik at de «tar igjen» andre med en normal vekstkurve. Fotballspillere har nytte av å være høye og fysisk sterke, derfor bør belastningen styres av klubb og trenere hele veien opp til A-laget.
  Dette er et enda større problem for spillere som hospiterer flere år opp, eventuelt ett år opp i tillegg til eget kull. Verheijen dro sammenligningen med en spiller som løper på en tredemølle. En uke løper han 20 km/t i 20 minutter, det er hans nivå. Den neste uken blir han bedt om å løpe 30 km/t i 30 minutter. Det er ingen god fremgangsmåte, og det er akkurat det samme som når en trettenåring trener opp ett år i tillegg til egne økter, høyere tempo og flere økter.
  Resultatet blir at spilleren ikke klarer å prestere til sitt maksnivå (100%). Fotball som intensitetssport handler om bedre maks-aksjoner, oftere. Fremgangsmåten for hospitering kan derfor umulig være å øke belastning og volum, men heller å øke intensitet og senke volum. Dette kalles individuell periodisering. Spillere som ikke er vant til tempoet burde heller trene mindre enn resten, enten midlertidig for så å øke etter hvert og ta igjen resten av gruppa eller permanent. Jordie Clasie (i vekstspurten) og tilsynelatende Jack Wilshere og Daniel Sturridge på grunn av lav toleranse for trening, det betyr at disse spillerne trenger lengre tid til å restituere. Disse spillerne er ofte de første som lider under treningsregimer med høyt volum. Spillere med lav toleranse for belastning er ofte eksplosive spillere. Daniel Sturridge er et av mange slike eksempler. Om han blir belastet like mye som resten av troppen blir han skadet. Det er ikke uvanlig for den type spillere. Her har for eksempel Verheijens Twitter-tirade mot Jürgen Klopp fått mye fokus. Klopp er utvilsomt en av de flinkeste trenerne i verden, samtidig er det ikke til å stikke under en stol at hans Liverpool presterer utrolig variabelt. For å ha størst sjanse til å vinne fotballkamper bør man spille med sine 11 beste så ofte som mulig. Det har ikke Liverpool vært i nærheten av, og da blir det naturlig å legge ansvaret hos sjefen. Fotball uten skader er umulig, men å unngå skadekriser er enkelt.

Bedre trening

Bedre trening er ikke enkelt, men det er veien fremover. Bedre trening er avhengig at trenere stiller høyere krav til seg selv, og andre, samtidig som de i større grad legger til rette for enkeltspillerens utvikling. Treningsmengden som passer en eksplosiv driblesterk ving, er sjeldent optimalt for en boks til boks-spiller på sentral midtbane. Hvordan trenere velger å løse dette er ulikt og situasjonsbetinget. Det finnes ingen universell fasit i fotball, men det finnes gode løsninger. 
  Så lenge vi som trenere forholder oss til fotballens objektive prinsipper er vi nødt til å finne løsninger tilpasset situasjonen. Når vi vet at «bedre fotball» karakteriseres av bedre og mer hyppige handlinger vet vi også at fotballtrening må være i et høyt tempo. For å trene i høyt tempo må spillerne være uthvilte før treningen starter. Dette er ingens mening eller Verheijens forslag, dette er objektivt og kan ikke argumenteres mot.
  Og nettopp derfor er Verheijen så fascinerende. Han tar seg selv ut av regnestykket og referer til objektive referanser og eksempler. Ja, han er kontroversiell, samtidig er det få som har argumenter mot det han sier. Paradoksalt nok.

• For de som ønsker å lese mer om taktisk periodisering kan bøkene «How Simple Can It Be» og «Tactical Periodisation» anbefales på det sterkeste!

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --

Cron Job Starts